Fine sjatteringer og fargenyanser som sammen med strukturen i fjellet faktisk skaper litt dybde til tross for det flate lyset. Fin komposisjon med linjeføringen inn mot dammen og videre ut i nedkant t.h. - ville muligens sett bittelitt mer av fjellet her. Linjene i fjellet skaper litt dynamikk og veier opp for den noe statiske islagte dammen. En litt gold og øde stemning i bildet - understrekes av den innefrossede planten. Fint med vannet hvor det ser ut til at isen er i ferd med å smelte. Ingen stående ovasjoner, men et veldig pent årstids- og miljøbilde i mine øyne. mvh Vidar

Hei.

Har sett på dette noen ganger nå og tror jeg liker det mer og mer Rolf.

Så først litt daut og kjedelig ut, men det vokser seg :))

Nydelig spill og fargevalører i fjellet, og en fin innramming av isen og kvistene som er frosset fast.

Noen betraktninger :

Ville kanskje vurdert en kapping i toppen et par cm. til forbi det svarte omerådet. Lurer på om det hadde roet det hele ned, og ledet blikket enda mer mot midten ??

Kvistene virker noe slappe og kontrastløse ? (kanskje isen også) kunne denne delen fått mer oppmerksomhet og smell tro ??

Et OK bilde, ternigkast, ikke 6, ikke en 1 eller 2, men 3 eller 4 :-

GOD KVELD.

Bjørn

Hei!

Dette er absolutt et bilde som trenger tid, men det vokser seg godt, som Bjørn er inne på. Bilde er lavmelt, stillt og ''kjedelig'' og står dermed i fare for at man i en stresset hverdag blar det forbi uten å la det synke inn. Men om jeg som betrakter står i denne ''Kjedsommeligheten'' så vokser det noe frem i bildet som engasjerer, noe som forteller, like mye som forførende farger og fartsfulle skildringer. Du skildrer naturens ''Kjedsommelighet'' (vet ikke om det er det rette ordet, men håper du forstår), naturens hviletid, kulden og livløsheten. Men etter hvert som bildet synker inn åpnes det små hint om at noe er på gang. Isen smelter, de gule gresstustene sprer litt varme inn i kulden. Våren, og varmen skal igjen fylle dette med liv. Jeg liker dette Rolf, en fin naturskildring. Mvh Ivar.

Passe sært...
Den myke gjengivelsen er veldig tiltalende. Svabergene med sine farger og linjer er verdt en studie i seg selv. Liker komposisjonen, men irriteres litt av plasseringen av grenene. De blir det naturlige fokuspunktet og er veldig midtplassert. Midtplassering kan ofte fungere, men her syns jeg ikke det fungerer så godt.

StigB

Jeg takker for kommentarer.
Jeg er helt enig, Stig B. Midtplasseringen på greinene irriterer meg også. Jeg prøvde under opptaket å endre kameraposisjon, men følte av svbergene og linjene ble skadelidende. Har også en versjon hvor jeg har klonet vekk greinene, men da ble det for tomt. Så da ble det som det er.
Og Bjørn, jeg skjønner, og er delvis enig i, dine innsigelser. Den første versjonen jeg lagde av bildet var kappet mer i toppen, men jeg synes det ble litt lite igjen. Jeg har også prøvd med mer kontrast, men følte at bildet kledde best disse litt duse fargetonene. Og det var slik jeg opplevde motivet da jeg var der.
Så da får jeg bare stå for det jeg har presentert.

Du har sansen for stein og linjer, denne gangen med noggo attåt.
Lurer litt på om noggo attåt ville stått like bra på egne ben, dvs ved å la det bare være igjen en tynn stripe stein i overkant for å hindre at det flyter ut?
Jeg synes at isen med litt organisert skum gjør seg like godt da som å være et intermezzo i totalen.
Kanskje hadde steinen stått fram bedre (uten isen, men med vann, bare å vente til isen smelter) som avleder også?
Mulig at jeg har en hang til å forenkle andres bilder for tiden.
Odd Tore

Mye å glede seg over her, tror egentlig ikke jeg trenger tilvenning heller, liker egentlig det meste umiddelbart. Mye å kikke på, men ikke mer å forholde seg til enn at det går fint. Av en eller grunn synes jeg kvisten gir bildet noe ekstra, så får den heller være midtstilt. Linjer og struktur i fjellet er av det gode, likeså de nøkterne fargene.
Fort gjort å overse forgrunnen ( steinene) i farten, er litt i tvil om de behøver å være med.

vh fred