Det å fotografere barn er noe av det vanskligste èn kan begi seg ut på. Bildet kan fort få preg av å bli for stivt, hvilket dette bildet nok er.

Hvorfor ikke betrakte barna uten å måtte oppnå øyenkontakt med dem? La dem heller holde på for seg selv. Da vil du få bilder som virkelig vil fremkalle masser av minner om noen år.

Som minne vil du, og barna, være takknemlig for at du tok dette bildet. Slik så de ut den gang, det er oss, husker du det osv. Som bilde, derimot, for alle oss andre som ikke får den samme nærhetsrelasjonen til bildet, fordi dette er mennesker vi ikke kjenner, har bildet mindre verdi.
Slike bilder er likvel uvurderlige, og selv ihuga fotografer bør sette pris på ''de enkle familiebildene'' som ikke nødvendigvis er de mest pretensiøse verden har sett.
Men tipset til Stephen er vel verdt å ta med seg. Ta bilder når barna leker eller gjør andre, mer hverdagslige ting. Ikke minst: Ta bilder også når barna ikke er kledd opp i finstasen.
Et bilde jeg selv setter pris på i familiens eget album er av meg selv sittende i underbuksa med jord i hele trynet. Det er godt å vite at jeg en gang spiste jord uten at det satte varige spor i sjelen.