Hei

Vet vel ikke helt om jeg er enig med deg i at disse utrykkene kommer frem. Du kjenner deg selv best, og vet mye om deg selv som vi ikke gjør. Synes desverre ikke disse bildene formidler det du beskriver. Teknisk sett er de heller ikke all verden, med tanke på fokus/bevegelse osv. Minner meg litt om bilder som går av under skifting av film. Måten de presenteres på som en del av en filmstripe har jeg litt sansen for. Desverre er det mye støv og hår her som med fordel kunne vært fjernet. Jeg er glad i korn på bilder, spesielt i s/h. Men støv kan godt fjernes, det gir ikke noe godt inntrykk.

Sorry, men dette funka ikke for meg! Ideen er god synes jeg, men prøv en gang til. Venter i spenning:)

Hei
Takk for tilbakemelding. Jeg er helt enig i at det tekniske ikke har så veldig høy standard i mine bilder. Jeg glemmer ofte å tilpasse meg lysforholdene, men noen ganger lar jeg være å tilpasse meg selv om jeg vet at bildene blir uskarpe.
Og jeg hadde selvfølgelig dårlig tid da jeg jobbet i mørkerommet. Men jeg er hvertfall i gang, så får jeg jobbe med å bli litt gundigere.

Med fare for å bli oppfattet som selvopptatt må jeg si at jeg har blitt hektet på å ta selvportrett, så det kommer sannsynligvis flere. Hvis ikke jeg plutselig slutter å la meg bevege av ting. Det er en vanskelig måte å prøve å se inn i seg selv på. Å være både fotograf og modell, og prøve å få bildene mest mulig autentiske. Men hvordan kan man bli mer autenisk enn man er?

Heisann! Likte veldig godt idèen din med filmstripa. Likte godt stripa under bilete, den over finn eg litt forstyrrande, trur det er den store teksten som gjer det... Bilete til høyre for meg syns eg var heilt nydelig, her kan eg sjå følelsen av håpløshet. Har derimot litt problem med å finne følelsen av enorm glede og syns bilete til venstre blir ein tanke for uklart. Det er absolutt både spanande og utfordrande å ta sjølvportrett, har prøvd meg litt på det sjølv. Eg gleder meg til å fylgje deg vidare og ser fram til fleire spanande portrett:)
Mvh Jani