Malta har en svært lang, skiftende og interessant historie. På grunn av dens strategiske beliggenheten midt i Middelhavet, har mange folkeslag hatt herredømme over øya.

Det begynte med fønikerne, et semittisk folk som bodde i det nåværende Libanon. Disse koloniserte Malta ca. 800 f. Kr. En del grekere slo seg også ned på øya noe senere. Etter 218 f.Kr. ble Malta en del av den romerske provinsen Sicilia. Dette ble en oppgangstid der bl.a. tekstilindustrien blomstret. Malteserne var av de første i verden som ble kristne, i forbindelse med at Paulus led skibbrudd ved øya i år 60. Siden kom øya under både arabisk, nordmannisk og spansk styre.

Johanitterriddernes historie er i seg selv lang og interessant. I en periode hadde de herredømmet i Jerusalem i forbindelse med korstogene. I 1187 ble Jerusalem erobret av muslimene, og korsridderne ble jaget ut. Etter tilhold på bl.a. Kypros og Rhodos, ble de i 1522 fordrevet fra Rhodos av sultan Suleiman den prektige. Riddernes franske stormester L'lsle Adam reiste i 8 år fra land til land for å skaffe ordenen et passende tilholdssted.Slik kom johanitterridderne til Malta ved at daværende spanskfødte regent Karl 5. så muligheten av at johanitterne kunne styre øya og samtidig sørge for ro og orden i dette området og holde Europa fri for muslimer.

I 1530 overtok ridderne øya. Den viktigste hendelsen under ridderne var den store beleiringen av tyrkerne i 1565. Mot 42000 tyrkere kjempet 540 riddere og 9000 maltesere. Etter store tap og heroisk innsats ble tyrkerne slått, og beleiringen opphevet 8. desember, som i dag er Maltas uavhengighetsdag. Etter denne krigen ble hovedstaden Valetta bygd opp.

Ridderne ble på øya til 1798, da Napoleon styrte i 2 år, før engelskmennene overtok og gjorde Malta til kronkoloni.

Malta fikk sin fullstendige uavhengighet og erklærte seg som republikk i 1974.