Hoggorm og buorm, er nok arter dere alle har hørt om i norsk natur. Slukormen derimot, tror jeg ikke mange av dere har fått oppleve å se. Denne arten lever lengst inne i skogene (ikke bare her på Otta), og holder seg langt unna mennesker. Det er mange teorier om hvorfor, men jeg stoler mest på ''den store visdomsboken'', som sier at det er duften av mennesker den ikke liker.
Om du vet hvor den holder til er det likevell mulig å komme innpå den. Selvfølgelig må du da kamuflere duften av deg selv. Å smøre seg inn med hestemøkk slik jeg gjorde er en mulighet.
Slukormen lever av bytter den fanger i skogen. Byttedyr opp til størrelsen på en hare, er ikke noe problem for denne storkjeftede ormen. Byttet slukes helt, og etter et godt måltid kan den legge seg til å sove i flere uker. Slukormen er også den eneste ormen som holder koken selv vinterstid.
Bildet inngår i albumet Naturens merkelige skapninger og figurer. - Merkelige funn på mine turer.
Kanskje er slike skapninger opphav til mange sagn og eventyr.
Fasinert er jeg i allefall av disse, og det er blitt en mani etterhvert å finne minst en på alle mine turer.
Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_332330} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
En fantastisk skapning du er blitt overrumpla av her; - tror bildet ville bli mer effektfullt dersom du demper ned omgivelsene betraktelig!?
:> T
Odd E. k.
Du store alpakka Egil!
Kjørte forbi Otta på onsdag til Oslo og tilbake på fredag, med en liten stopp på Otta på hjemturen. Hadde bare fokus på veibanen, torde ikke se ut til siden og med låste dører på vei sørover. På hjemturen gjekk det noe bedre, da stoppen i sentrum av Otta hjelpte meg over den verste skrekken. Trøstet meg med at Egil sikkert var ute i ottaskogen og godsnakket med skogen i dette øyeblikk.
Slukormen er en skummel skapning, som lett kan rispe opp leggene hvis en kommer for nær. Det den tar så store bytter som hare var jeg ikke kjent med.
Denne var nå riktig storkjefta, noe som lett kan hørest når høststormene kommer. Da uler den av all sin kraft utover skogen og skaper en uhyggestemning. Bra den er langt fra folk Egil, flott fanget i sitt rette miljø.
Ha en fin fotohelg!
Mvh
Odd E.
Øistein W.
Synes alltid slike observasjoner fortjener en honør, godt sett og takk for deling med oss.
Mvh.
Øistein
Tomas W.
Denne virket skummel ja. Håper den ikker er blant de giftigste...:P
Wenche J.
Skrekk og gru. Jeg er glad det er lyst ute nå. Flott observert:):):)
Mvh Wenche
Avsluttet .
Har ikke sett noen av disse i skogene rundt her og godt er det.
Håper jeg slipper å møte noen sånne,den ser ikke helt god ut nei.
Godt sett.
Hilsen Tone!
Ann Kristin S.
Fyttikatta, jeg har hoggormfobi på bikkjas vegne og tør snart ikke gå i skogen med hund. Nå blir det enda værre etter at du har kommet med denne skremmende dokumentasjonen av slukormen.Denne her sluker nok ikke bare hunder, men mennesker også. Finnes det ikke noen vennlige dyr i Otta-skogen?
Kreativt, godt sett og tatt.
Mvh Ann Kristin
Egil S.
ja, den er ikke til å spøke med...
Ann Kristin, joda det finnes snille dyr også i disse skogene, men det er nå tross alt disse litt skummle som pirrer fantasien da.
Skal komme med en av snille neste gang - Lyngslikkeren.
Takk skal dere ha alle sammen. det er hyggelig at dere liker disse skapningene mine.
Egil
Håvard S.
Du gedigne masurka!
Visst visste jeg at dette finnes, det står å protokoller fra langt tilbake i tid, også i Trysilskogene...
Men den skal være folkesky, slik som du forklarer.
Dette forklarer alle tapene under harejakta...
Mvh. HåvardS
Du må være logget inn for å kunne kommentere bildene på foto.no.
:> T
Kjørte forbi Otta på onsdag til Oslo og tilbake på fredag, med en liten stopp på Otta på hjemturen. Hadde bare fokus på veibanen, torde ikke se ut til siden og med låste dører på vei sørover. På hjemturen gjekk det noe bedre, da stoppen i sentrum av Otta hjelpte meg over den verste skrekken. Trøstet meg med at Egil sikkert var ute i ottaskogen og godsnakket med skogen i dette øyeblikk.
Slukormen er en skummel skapning, som lett kan rispe opp leggene hvis en kommer for nær. Det den tar så store bytter som hare var jeg ikke kjent med.
Denne var nå riktig storkjefta, noe som lett kan hørest når høststormene kommer. Da uler den av all sin kraft utover skogen og skaper en uhyggestemning. Bra den er langt fra folk Egil, flott fanget i sitt rette miljø.
Ha en fin fotohelg!
Mvh
Odd E.
Mvh.
Øistein
Mvh Wenche
Håper jeg slipper å møte noen sånne,den ser ikke helt god ut nei.
Godt sett.
Hilsen Tone!
Kreativt, godt sett og tatt.
Mvh Ann Kristin
Ann Kristin, joda det finnes snille dyr også i disse skogene, men det er nå tross alt disse litt skummle som pirrer fantasien da.
Skal komme med en av snille neste gang - Lyngslikkeren.
Takk skal dere ha alle sammen. det er hyggelig at dere liker disse skapningene mine.
Egil
Visst visste jeg at dette finnes, det står å protokoller fra langt tilbake i tid, også i Trysilskogene...
Men den skal være folkesky, slik som du forklarer.
Dette forklarer alle tapene under harejakta...
Mvh. HåvardS