Jeg skjønner ikke helt hva du er ute etter å få frem med dette bildet. Ved første (og andre, og tredje) øyekast virker dette mer som et uhell med lukkertiden enn en bevisst handling. Ser ikke koblingen med julestress heller..

Jeg vil heller dele noen tanker med deg. Kanskje budskapet blir lettere å forstå. Personen er der, men vi ser ikke mennesket. Han er en uklar skygge som befinner seg i veien for vår hverdag. For mange er han kanskje tilogmed en plage der han sitter midt i gata mens vi stresser igjennom julestria. Bakom det uklare sløret finner vi et menneske med følelser som har tråkket feil en plass. Det kunne like gjerne vært noen av oss. Hadde bildet vist en stakkar som sitter med kaffekoppen på et fortau, hadde det vært en grei avfotografering, men jeg ønsker å få fram hvordan mange av oss ser på "de grå skyggene" i hverdagen. Kanskje det er på tide å tenke oss litt om når vi passerer dette mennesket på gata. Kanskje vi da kan se personen som sitter der og ikke bare "skikkelsen"...

Jeg skjønner at dette bildet må serveres med en historie... Og det er både positivt og negativt. Positivt fordi det HAR en historie, men negativt fordi bildet alene ikke klarer å fortelle den. Jeg ser ikke hvem denne personen er. Er han uteligger? Er han en tilfeldig forbipasserende? Eller er han en kompis som har stilt opp som fotomodell? Det kommer ikke frem. I tillegg er bildet for blurry til å få frem uttrykket til personen.

Ikke helt enig med deg i kritikken her Berit. Syntes bildet i seg selv fortalte den historien fotografen her tydeligvis vil ha fram. Man ser at personen på bildet er sliten og dratt i ansiktet. Om omgivelsene ikke synes og selv om ansiktet er utydelig ser jeg for meg at dette er en av dem man kan se daglig på gata i hovedstaden. En av dem som kanskje ikke kan dra kredittkortet glohett nå i julestria. Bildet ga i alle fall meg en historie. Er det den fotografen vil ha fram, har han i alle fall lyktes hos meg.