Dette bildet likte jeg. Jeg kan se for meg hvordan padda sparker fra med bakbeina for å komme seg opp på ''hunnen''. Artig og orginalt bilde.

Måste nog tyvärr säga att denna bild ser mest ut som om du tappat kameran i vattnet, för att sedan råkat trampa på utlösaren!

Vel TW: bildet ble til etter at jeg hadde ligget i isvannet nesten en time. Fortsatt med full kontroll, deriblant bildeutsnitt. Om du ikke liker dynamiske bilder så finnes det nok av naturfotografiske klisjér å velte seg i. JFE har korrekt kommentar, idet dette var akkurat hva hannen forsøkte. Og ikke bare en eneste gang, må vite. Til slutt måtte jeg regelrett hive ham vekk for å kunne fortsette med mitt opprinnelige motiv (padde-gruppe-sex).

For min egen del liker jeg bildet meget godt. Det være seg helt uavhengig av historien rund bildet. Jeg forsøker å betrakte alle bilder før jeg leser historien. Bildet appelerer til det visuelle og tankevekkende...! Jeg trudde det var et menneske, og det hele appelerte til en form for undervannsuhyre (sexuhyre? he he)!!!!

Atter en gang en påminnelse om at kommentarer til bildene ikke bør være fotografens jobb å legge ut....!

Stilig og flott bilde!

Hvem bryr seg om padder har gruppe sex. Ikke jeg. Forøvrig kan dette fotografiet være hva som helst. Hvis du ønsker å visualisere padde gruppe sex. So do it then. Dette kan forøvrig være et bilde fra en C skrekk film.

kjære hanne: selvsagt har jeg ''gjort'' gruppesex opptak med paddene mine. har masser av bilder av slikt. jeg har valgt ikke å legge ut noen av dem, simpelthen fordi de ikke egner seg til så stor forminskning som fotodotno-presentasjonen krever. dette bildet oppsto som et intermesso under seansen, og etter min ringe oppfatning visualiserer det meget godt hvor sanseløse disse stakkars hanndyra er på den tiden av året. ''C skrekk film'' - gjerne for meg, om det gir deg assosiasjoner. det kan ellers noen ganger virke som det er fornuftig at man vet litt om natur før man uttaler seg om naturbilder. ikke mye, men sånn bare littegrann om du skjønner hva jeg mener. da hadde ikke så bombastisk uttalt at dette bildet kunne være hva som helst, fordi du hadde visst at så ikke var tilfelle. personlig forsøker jeg iallefall å se litt på, eller i, bildet før kommentarene kommer.

Kjære Bjørn.
Har du sett Per Mannings dyre fotografier.
Da kanskje du kan forstå at det er mulig å si noe mer en det tradisjonelle bildesynet mennesker har på insekter, natur og dyr.
Du greier forøvrig ikke å heve bildet med spennende formalestetiske grep. Bildet sier ikke noe om noe som helst.
Det er på tide du ønsker å kommunisere. Noe som kan gi oss betraktere en opplevelse. Natur er for meg ikke alle disse gøøøør kjedelige avbildninger av frosker, dyr, steiner, eller hva det nå er. Prøv å gi vår erfaringsbaserte virkelighet noe mer en det vi ellers blir bombartert med til daglig.

HA: er enig om at de fleste bilder tatt av natur er ''gørr kjedelige'', så jeg diskuterer ikke på dét planet. Jeg gjentar at du snakker om ting du kanskje har et visuelt, men avgjort ikke et faktamessig forhold til. Ikke noe galt i det, men bland for all del ikke kortene i denne diskusjonen. Innenfor naturfoto er det et behov for dokumentariske bilder like stort eller større enn det som finnes på andre områder innenfor fotografiet. Naturfotografer tar slike bilder hele tiden. De kan få andre mennesker, som ikke gidder, evner, eller har mulighet, til å se hva naturen inneholder av mangfoldige former, farger og inntrykk. Jeg tar også slike bilder. Paddebildet tilhører ikke denne typen. du ''bombaderes'' deres avgjort ikke med liknende bilder hver dag, med mindre du er spesielt glad i skrekkfilm type C?

I tillegg til den dokumentariske delen av naturfotografiet finnes det andre strømninger. her arbeider man ut ifra det faktiske og setter det inn i andre sammenhenger ,ser på relasjoner, skaper nye visuelle relasjoner mellom elementer i naturen. tiden er ofte med i disse bildene som en ekstra dimensjon. slike bilder har jeg holdt på med i årevis. de forløser mine idéer på det visuelle planet. norsk naturfoto har faktisk en ganske så sterk posisjon internasjonalt på dette området.

Jeg gjentar oppfordringen at du må vise oss andre fotografiske analfabeter dine egne bilder, så vi kan forstå storheten i det vi selv ikke formår å skape.

Jeg så nettopp et due bilde tatt av Roland Schaguler er på Foto.no. Fotografiet heter død. Der har du nerven. Bruddene. Det er fugle bilde i klasse. Se nøye på bildet. Denne duen i en urban kontekst, som samtidig utstråler sorg. Det er helt suverent sett og tatt. Det sier også noe om vår samtid. Vel en klassisk problem stilling, men dog utrolig godt visualisert. Det menneskskapte i konflikt med naturen.
Du snakker mye om fakta som er det samme som fornuft for meg. Hva med å bruke hjertet. Fotografer med følelsene og ikke med en tradisjonsbunden naturteknisk fototradisjon .
Det blir da kun gørrr kjedelige fotografier. Jeg er dog enig i at padde bildet kanskje er et brudd med vanlige naturbilder. Hva så da bildet trenger følge tekst får å forstå hva du vil si.

HA: gjentar at du må komme med dine egne bilder før vi kan legge avgjørende vekt på kommentarene dine, ellers blir det mye ''jeg føler, jeg føler''. det kan alle si, uten at det har stor betydning for vår fotografiske utviklingsprosess. du henviser til roland schagulers bilde, som jeg har lett opp på fotodot no og kikket på. rolands bilde er helt OK det, men hører *solid* til innenfor den nåværende norske naturfotografi. således blir jeg neppe klokere på hva du mener med dine luftige kommentarer. jeg gjentar at bildet er bra, men hva så? er det et mesterverk? neppe? *må* du se blod før du reagerer? duers ''sorg'' er vel neppe større enn at de smaker litt på sin døde kamerat etter hvert. du må ikke tillegge natur egenskaper og tanker den ikke har. naturen eksisterer ikke for mennesket. naturen føler ikke noe som helst, det er mennesker som gjør det i kontakt med natur. opplevelser vi har i naturen som naturfotografer appellerer selvsagt til ''hjertet'' om du vil uttrykke det slik. de beste norske naturfotografene fotografere i høyeste grad med følelsene sine, men de vet samtidig hva de holder på med, og hvilke uttrykk naturen har som er ekte.

dersom du mener at jeg arbeider med tradisjonsbundet fototeknikk så kan du se litt på websiten min (http://www.foto.no/nikon). jeg står for det jeg gjør, så får du mene akkurat hva du vil.

ja det var en heftig debattrunde over her.
Tøft bilde Bjørn. ser nesten ut som slik jeg ser det når jeg svømmer uten briller under vann og er på tur opp og selvfølgelig så var det jammen noen over meg :-)
Vi knottes ..
Hilsen Ronald

Jeg har sovet godt og drømt om paddebildet. Det ble ikke bedre av den grunn. Hahaha
Du referer til begrepet mesterverk. En velbrukt klische innen en modernistisk tradisjon. En gang var vi opptatt av gud og kunstnerens evne å formidle det gudomlige. Innenfor Romantiken var kunstneren også opptatt av det storlåtte. Det finnes ingen mesterverk innenfor hverken foto eller kunst. Derimot har du kunstnere som greier å formidle noe om sin egen samtid. Som sier noe om menneskers livssituasjon, sammfunsforhold eller formidler noe rundt det å eksistere som menneske. Jeg kan ane en kunstnerisk ambisjon i dine bilder. La oss derfor heve debatten på et høyere nivå. Du er opptatt av form. Formalismen som på en måte sa farvel på 60 - 70 i fotografi. Formen tenderer jo dessverre å bli mekanisert og sterilisert på sitt beste. Men hvis formen beveger seg inn i assosiatives rekker. Der menneskelige følelser og assosisjoner transenderer formen. Kan den være interessant. I vår form tradisjon har vi Tom Sandberg som et godt eksempel. Her har vi en fotograf som betrakter og visualiserer en kontemplativ, meditativ følelse. Han har også et minimalistisk utrykk. Du snakket jo om minimalismen et annet sted her på foto.no. Han greier å gi mennesker tillbake en tapt følelse. Noen av hans fotografier er kanskje litt vanskelige tillgjenglige men det blir jo det moderne menneskets utfordring. Å stoppe opp og søke in i materien.
Fotografi er menneskeskapt og derfor bør den brukes i menneskets tegn. Jeg mener at hvis det er uinteressant å formidle følelser, som jo også er veldig subjektiv blir det en mekanisk debatt blottet får innehold og mening. Hva står da igjen. Enten å snakke om fotografiets troverdighet - sannhetsbegreppet eller komposisjon/teknikk. Dette som jo er enerådende på foto.no. Hvis du også mener at en due eller naturen ellers er blottet får følelser skremmer du meg enda mer. Det sier litt hvilket forhold du har til naturen. Ikke glem at mennesket er en del av naturen. Naturfotografer har mistet følelsen og kontakten med naturen spørr du meg.De blir kun betraktere utenifra. Som jo igjen speiler distansen manglende nærvær med vår opprinnelse. Det er på tide at du legger fra deg arrogansen og selvsikkerhet. Som igjen er fagfotografens største synd. Hvis vi ikke kan føle eller kjenne noe ved et fotografi blir det dødt og uinteressant. Rolands bilde gir faktisk meg en igjenkjennende mennskelig følelse. Vel det er nok så uinteressant hva som egentlig skjer. Om duven er følelsesløs eller har planer om å spise kameraten. Sannheten kan aldrig formidles innen fotografi. En grov og sneversynt holdning i amatørdebatten. Foto er i utgangspunktet ingenting. Det er alltid mennesker med sin referanser, som tillegger fotografiet noe som helst. Nei nå har jeg ikke tid å skrive mere. Jeg har heller ikke vært inne på din hjemmeside. Ser litt nermere på den senere idag.

Denne bildedebatten burde selvsagt vært ført under diskusjonssidene på fotodotno, hvor den hører hjemme. nok om det.

jeg har aldri sagt at et bilde ''formidler'' sannhet. hvor i alle verdens dager har du det fra? verken form eller innhold kan tilordnes en sannhet, du vet da det like godt som meg. ta bare et så enkelt spørsmål som fargene (eller gråtonene, om du vil) - de skapes jo direkte av den delen av energispektret som vi fanger inn på filmen. er området 400 til 700 nm stråling (synlig lys) mer virkelig enn 10-400 nm (UV) eller 700-1100 (nær IR)? egentlig kunne vi heller si at bare bilder i grønt, med stråling fra 560 til 580 nm, er ''virkelige'', siden menneskeøyet har 80% av sin følsomhet der. faktisk kommer over halvparten av solstrålingen utenfor menneskets synsområde - er den virkeligheten som der skapes ikke reell bare fordi vi ikke kan se den?

utsagnet at fotografi er menneskeskapt og derfor bør den brukes i menneskets tegn er etnosentrisk ideologi in absurdum. stiller på samme nivå som utsagnet at ''vannet renner til ingen nytte'', et velkjent argument innenfor miljødebatt. i ord og bilde har jeg vel tydelig nok understreket at bilder dreier seg om formidling, av oppvelser du gjerne kan kalle følelser. et fremskritt her er jo at du omsider erkjenner at du bare deltar på et subjektiv grunnlag - kanskje debattinnleggene dine vil heve seg etterhvert? selv om jeg har mine tvil. påstanden om at ''naturfotografer har mistet følelsen og kontakten med naturen'' er synsing på et heller tynt grunnlag - hva vet du om naturfoto? eller naturfotografer og deres virkelighet? eller om fotografi, ja rent bortsett fra å smøre inn kommentarene med nedlatende ord og vendinger. kanskje det er derfor du allerede er blitt utnevnt til ''Verdensmester'' på Diskusjonssidene her på FotoDotNO?

En god diskusjon om bilder og bildesyn tar jeg gjerne. skittkasting av type ''legg fra deg arroganse'' betegner avsender ikke adressat. Kvasifilosofering ut fra antatt ''kunstnerisk'' kompetanse kan jeg klare meg uten. jeg gjentar mine tidligere utfordringer om at du får komme fram og vise de bildene du selv har, så diskusjonen ikke bare blir skyggeboksing.

PS: jeg har forøvrig ikke noe mot tom sandbergs bilder, noen av dem liker jeg faktisk. så det er sagt. ds.

PPS: vi er enige om en ting, nemlig at bilder skal engasjere. kaller du det ''føle'' og ''kjenne'', gjerne for meg. dds.

PPPS: jeg tar bilder jeg liker. kan ikke forstå at det skal få deg til å ''ane'' en kunstnerisk ambisjon. jeg er opptatt av naturbilder, ikke av å leke kunstner. ddds

Hahahahahaha
Dette begynner å bli gøy.
Er du opprørt.
Er det mine egene bilder som skal gi ordene mening og tyngde.
Ser det som et sunhetstegn at du virker lettere irritert. Ta den følelsen med deg ut i naturen og fotografer frosker og træer
Jeg er lei av dilettanter som ikke gjør annet en å gjenta historien. Jeg skjønner nå at du ikke har kunstneriske ambisjoner i det hele tatt. Det kan også virke som det er et fullstendig uinteressant tema for deg.
Jeg må bare melde pass og forlatte denne arena for debatt innlegg. Jeg mener selv å finne gode diskusjoner rundt fotografi hos dedikerte kunstfotografer.
Jeg orker ikke å føye meg in i rekken av kjedsomlige kommentar som: dette var et fine farger, dette en litt skjev komposisjon eller litt uskarpt osv.

Men Bjørn. Ikke ta det personlig. Ønsket kun å vekke litt følelser og harme in på disse trøtte sidene.
Vedrørende kvasifilosofi er det noe som vitenskaen bruker der meninger ikke følger en vitenskaplig strik logisk erfaringsbasert form. Som tilsynelatende skal gi meninger tyngde og legitimtet. Disse innleggene er og forblir 5 minutters betraktninger for min del. Selvfølgelig er det synsing. Alt er synsing. Frigjør deg selv fra en selvhøytidlig vitenskaplig holdning. Der metode og fakta er det eneste som gir tyngde. Jeg er glad at du gidder å bruke tid og bli opprørt over mine inlegg. Da har jeg kanskje tillført noe.

Hadde satt pris på om du velger å fortsette å kommentere bilder Hanni. Foto.no trenger slike diskusjoner og kritikk. Du har tilført mye allerede. Tilfør mer!

Takk Atle.
Jeg er allerde blitt uthengt som verdensmester. Flere føler et ubehag og ser mine innlegg som truende og dypt krenkende. Jeg må bare tillføre at dette ikke er noe person angrepp på noen som helst. Det blir spennende å se om ledelsen velger å ekskludere meg fra foto.no. Jeg har kommet for å bli. Å ønsker å si min oppriktige mening.
Hilsen Hanni

jaja hanni, du annonserer et verdig sorti, i minimalismens ånd. rådene dine tynger meg ikke mer enn nødvendig. noen ganger vil vi være enige (du *har* vel fått med deg at vi stundom oppfatter ting likt?), oftest uenige. utgangspunktet er og blir forskjellig, og det bærer diskusjonen preg av. i naturvitenskapen kaller vi det diversitet. blir et bilde bedre om vi definerer formen som assosiativ, eller tenker på et trandscendalt innhold? for noen, kanskje, ikke for meg. du får komme med noe nytt før jeg bruker mer tid på dette. opprørt, nei, da har du tolket meg feil. uenig, det er riktig.

og fortsatt har du ikke svart på de spørsmålene jeg stilte: hva er virkelighet? det som eksisterer også utenfor mennesket, eller det som vår persepsjon kan fastholde?

Trøste og bære, for å følge denne diskusjonen måtte jeg nesten ut og kjøpe fremmedordbok! Jeg trodde det var bildene vi skulle kommentere? De fleste kommentarene her hører hjemme i et annet forum.
Bildet er artig, det, fine farger og spennende motivutsnitt.

Jeg synest dette var et stilig bilde, spennende og orginalt bilde. Som tatt ut av et National G..

Hva er virkelighet?
Jeg har ikke klart svar og det er vel heller ingen andre som kan gi et klart svar. Litt synsing. Håper du gidder å lese:

Utfra alle endeløse diskusjoner, debatter, meninger, uoverensstemmelser - kanskje trekke de enda litt lengre: Trosrettninger, dogmer, filosofiske betraktninger eller vitenskaper, velger mennesket å knytte seg til en trosretning som gir mening i livet. Det er nødvendig og samtidig farlig. I kjølvannet av overbevisningen oppstår mobben, overgripene og formynderne.

Den altomfattende virkeligheten består av milliarder små/snevre virkeligheter som håpløst snakker forbi hverandre i håp om å si noe om sin lille virkelighet.
Hvis individet en dag skrider ut av denne bobblen. Det subjektive virkelighet. Som jo kunstnere ofte tror de gjør. Blir vi gud og vi kan da skue utover landskapet som Bodishattva gjorde.

Her har Kunsten en stygg tendens, som alt annet mennesker er involvert i. Den blir selvbekreftende som alt annet. Som kommer til uttrykke i forskjellige - ismer i kunsten. Det er et grep mennesket bruker får å nå makt og status. Samtidig gir det mening til livet. Det samme ser vi innenfor vitenskapen. Fint at vitenskapen finnes. Men den får alt for ofte tildelt en alt for høy sannhetsgehalt. Objektiv virkelighet???

Det sies jo i dag at det er et paradigme skifte innenfor kunsten, som truer hele det tradisjonelle etablissementet. Dette synes jeg er interessant. Her er det noen spennende fotografer som greier å bringe fotografiet videre. Kunsten misjon er jo hele tiden å prøve brøyte nye veier for å opprette nye system og nye tradisjoner.

Du har mennesker som velger sin overbevisning gjennom nøye studier og bruker vitenskapelige metoder får å manifestere sin tro og du har på den andre siden profeter som ofte med talens kraft overbeviser og skaper religioner. Og alt derimellom. Dette igjen bekrefter hva virkelighet er. Et hav av virkeligheter. Men kanskje det finnes en underliggende essens som bærer kraften av gud. Som vi ønsker å prøver å forstå. Eller nå.

Det er ikke tvil at erkjennelsen er avhengig av sansene. Det er heller ikke tvil om at sansene har en meget begrenset funksjonalitet. Som igjen skaper hinder i kommunikasjonen mellom mennesker.

Foto.no blir et selvbekreftende og selvforhærligende system i kraft av seg selv. Som alt annet her i verden. Det blir en noe større virkelighet( såpeboble) som kanskje er litt større en enkelt individet. En kultur som tenderer å stagnere. Deri begreppet tradisjonsbundethet og redsel for nye ting.

Det tok ikke lang tiden å bli stemplet som verdensmester og bedreviter. Folk ville få meg ut fra deres trygge verden så fort som overhode mulig.

Det er helt håpløst å snakke med en presse fotograf. De mener bestemt at reportasje fografiet har krav på en høyere sannhetsgehalt . Dette speiler seg også innenfor hele nyhetsbildet og mote industrien. Dette er vår tids virkelighet som vi må gjøre opprør mot.

Dette skaper vrangforestillinger hos mange mennesker. Særlig unge. Vi blir konsumenter som bygger selvbildet rundt det å konsumere. Vi blir stående igjen med en virklighetsoppfattning som er skapt av kommersielle krefter og som ønsker vi skal finne lykken i å konsumere. Dette er en livsfarlig virkelighet spørr du meg. Vi blir stående igjen som et skall uten innhold.

Dette er ren synsing. Og jeg har ikke noen Vitenskaplige belegg. jeg er dog en dedikert fotograf. Og det er egenlig god nok grunn til å ikke kritisere andres bilder. Beklager ensidig negativ kritikk. Jeg hadde en dårlig dag i går.

Håper du greier å se en rød tråd. Det har vært en hyggelig og oppfriskende debatt er på Foto.no

Sorry om det er mange stavefeil på veien. Orker ikke å lese korrektur. Har ikke tid.

Hilsen Hanni

jeg takker deg for en etterhvert helhjertet innsats, hanni. les også innlegget mitt på diskusjonssiden her på fotodotno. jeg synes det hele har vært svært interessant.

om vi ikke er så veldig enige, så er vi kanskje ikke så veldig uenige heller. som sagt andre steder, velkommen igjen! vi har alle dårlige dager, men de gode er bedre. for alle.

Er takknemlig for at Bjørn Rørslett og Hanni Afsar (og andre verdensmestere) tar seg tid og krefter til denne diskusjonen. Man hadde neppe fått en tilsvarende diskusjon på et vanlig høstkveldsmøte i Biofoto eller noen annen fotoklubb/forening. Er takknemlig for at noen gidder bryte janteloven.
MVH
ZSG

Dette er et glimrende bilde Bjørn !

Jeg vil begynne med undervannsfotografering!