Fint lys for liten smågris, og bildet taler for seg selv uten tittel (som bare passer sånn noenlunde). Hyggelig barnebarnsbilde (en billedkategori jeg selv er SVÆRT svak for!), men her ville en viss beskjæring til venstre ikke ha skadet. Desverre antydning til ''digital-grå-rosa'' hudtoner.
MVH CA

CA: forsåvidt enige med det meste du sier, bortsett fra *en* ting: Ditt korstog mot ''digital-grå-rosa'' hudtoner, som er under din verdighet. Jeg kan vri på utsagnet (med f.eks. Fuji Velvia i tankene) og si ''analog-film-magenta-hudtoner'' - skjønner du ikke at dette er direkte dumt? Et digitalt medium har kapasitet og mulighet til mye mer nøyaktige fargegjengivelser enn noe filmmedium, men er like avhengig av programvare for sluttresultatet som en film av fremkalling. Med et digitalt medium kan du imidlertid ''fremkalle'' bildet mange ganger, noe du ikke kan med film. Jeg har stor respekt for dine bilder, tekniske innsikt og bildekommentarer, men akkurat på dette feltet skuffer du meg virkelig.

Jeg mente å skrive ''beskjæring til høyre'' men skrev ''beskjæring til venstre''. Sløvt.

BR: Ærlig talt, jeg er ikke på korstog, men jeg ser at mitt utsagn om ''digital-grå-rosa'' hudtoner kanskje(?) kan misforstås. Her synes jeg at dette koselige smågrisbildet faktisk blir litt skjemmet av antydning til grå-rosa hudtoner, se særlig skulderpartiet. Trolig digitalt opptak tenkte jeg, og fikk dette bekreftet ved å lese de tekniske data. Med merknaden ''digital-grå-rosa'' hudtoner mente jeg altså å identifisere to forhold, dels ER det grå-rosa hudtoner her, dels ligger årsaken i den prosess som er brukt (men se nærmere nedenfor). I all fredsommelighet synes jeg det ligger et stykke fra dumt å identifisere det jeg ser som et billedmessig og teknisk problem. Jeg får imidlertid ikke tak i om du er uenig i at det er antydning til grå-rosa hudtoner i dette bildet.

Hver film eller prosesstype har antakelig sin plage og sin sterke side. Det er ingen hemmelighet at jeg er svært positivt innstilt på bruk av negativ fargefilm, bl.a. fordi jeg mener at visse filmer har uomtvistelige positive egenskaper. Disse er ofte vanskelig å beskrive, men de kan likevel fremtre nokså klart, slik de f.eks. gjør i brudebildet ''Wenche og Viggo'' bilde nr. 5890, noe jeg også pekte på i kommentar til det bildet. Om dette eller andre personbilder hadde vært tatt opp med Fuji Velvia, og av den grunn vist magenta hudtoner, håper jeg at jeg både hadde sett det og sagt fra om det. Men jeg har liten erfaring med akkurat den filmen, og slett ingen når det gjelder personopptak. Jeg mener forøvrig å huske at du selv ved et portrett (som jeg ikke finner tilbake til) antydet at en bestemt Ektachrome(?)film var mindre egnet.

Jeg syns vi har sett endel eksempler her på FOTOdotNO mht. grå-rosa hudtoner og digitale opptak, og jeg er ikke den eneste som har lagt merke til dette. Dette bildet er forøvrig ikke det mest markerte. Jeg sitter med en sterk følelse at dette er et trekk ved endel digitale kameraer slik de faktisk virker med den (standard?) programvare som følger dem. Hvis dette er riktig, er det etter min mening fortsatt riktig å gjøre oppmerksom på forholdet og på årsaken. Kan en også gi anvisning på hvordan slikt kan unngås, er det selvsagt bra, men der er jeg for egen del desverre temmelig blank. Er det mao. noen enkle grep en kan anbefale overfor den vanlige, middels avanserte bruker, for å råde bot på det som synes å være et ikke helt ubetydelig problem?
MVH CA

CA: forstår argumentene dine, men du blander kortene litt. Dine kommentarer på dette (og andre bilder) kobler begrepet ''grå-rosa'' til ''digital'', vilket jeg på det mest bestemte vil hevde er feil. ''Grå-rosa'' hudtoner kan du påpeke så mye du orker for min del, men det er din assosiasjon til ''digital-grå-rosa'' jeg tar avstand fra. Du skjærer med dette alle digitalsystemer over samme kam. Dette er dumt og det tror jeg du skjønner uten at jeg må utdype det mer.

Jeg vil, for å følge opp din måte å bruke begrepene, hevde at ''film-gufsegrønt'' (Astia), ''film-magenta-hudtoner'' (RVP), ''film-sykelig blått'' (E100VS), ''film-blasst''(Agfa RSX) og masse andre kategoriseringer skal gjelde som betegnelse på alle bilder tatt med film. Det kan jeg si med samme selvfølgelige krav på vederheftighet som din kobling mellom ''digital'' og ''grå-rosa hudtoner''. Nå gjør jeg jo ikke noe slikt, og derfor burde du droppe din sammenblanding av teknikk og resultat også - enig?

Til noe mer konstruktivt, hvordan unngå et eventuelt problem. Digitalutstyret er som vanlige kameraer og mange av filmene laget i østen og der har man sine relativt sære oppfatninger om hvordan farger skal være. Både digitalt og analogt. Kodak har sitt synspunkt, som igjen er helt annerledes enn japanernes. Det skilles i fargegjengivelse og fargemetning innen ett og samme filmmerke og sogar mellom ''amatør'' og ''profesjonell'' film. Alt dette tilsier at fotografen må kjenne både motivets fargeegenskaper, opptaksmediets egenskaper (film eller digital) og sist, men ikke minst, lysets egenskaper. Alt skal holdes under kontroll for å nå et sluttresultat man er fornøyd med. Og legg merke til, det er ikke den objektive sannhet som da prioriteres. Hadde så vært tilfelle ville Velvia aldri ha blitt så populær (ikke kodachrome heller, for den saks skyld). Noen filmer viser seg over tid til å egne seg til spesielle formål, som Astia for portrett, Agfa for interiør og arkitektur, Velvia for (opp-pumpete) landskap, E100S til nattbilder, E100VS for solskinn, vann og skyer osv. osv. I digitalalderen må fotografen forstå at det er hans/hennes oppgave å selv gjøre de valg og innstillinger som får digitalbildene til å ''passe'' i forhold til motivet. Verre er det ikke. Siden de fleste digitalkameraene er enkle ''point-and-shoot'' design så er brukeren ikke gitt tilstrekkelige justeringsmuligheter, og så prisgis vi japansk fargetenking på godt og vondt. Rådet er å ta ut dataene fra kameraet direkte som råfiler om mulig, og iallefall, å foreta en etterarbeiding av bildet i PS ellerannen egnet programvare. Et filter som sperrer for IR er også lurt å ha, siden mange CCD-brikker er overfølsomme for IR og dette kan ''forurense'' de synlige fargene.

Du bruker litt vel sterke ord. Budskapet kan bli like sterkt uten. Det er dem som sier jeg har kort lunte, kanskje ikke helt uten grunn. Merkelig nok ble den ikke tent nå, jeg skjønner ikke riktig hvorfor! :)
MVH CA

Kanskje fordi det var noe i det jeg sa, CA? Ellers er jeg vel ikke kjent for å være blant de mest passive selv heller.

Vi enes om at bildet, som diskusjonen tross alt bør dreie seg om, er et fint barnebilde som vil glede barnet (med tiden), foreldre og besteforeldre. Vi kan ønske litt beskjæring, kanskje at standpunktet lå litt mer til venstre (så gjerdet forsvant) etc., men det endrer ikke det faktum at situasjonen er godt sett og fanget og det *må* være det viktigste. Forøvrig ser jeg ikke de etterhvert så sterkt omtalte ''grå-rosa'' hudtonene, verken med eller uten digital tilknytning.

Til fotografen: fortsett å ta slike bilder fra hverdagslivet. Minner er ett aspekt av fotograferingen som alt for lett blir glemt i diskusjon om teknikk, bildesyn og komposisjon.

Mej visar i alla fall denna bild att det går att göra fantastiskt rena och tydliga bilder digitalt, utan att kasta ut 25-60000:-
Fina toner, djup i bilden tack vare kort skärpedjup. Annan vinkel och beskäring kunde höja den lite på skalan, men bra är den redan!
Grabbens kärlek till äppelkart syns ju lång, lång väg!!!

BR: Til ditt spørsmål om det var noe i det du sa: Utvilsomt!
MVH CA