Hei Kjetil!

Her føler jeg det er jeg som er innesperret i mørket da personen utenfor er belyst.
Ser ut som han har fått kontakt med meg...da jeg med positiv vilje ser han smiler!:)
Endelig har han funnet sin beste kammerat....osv. kan en spinne videre på det!:)

Enten irriterer lappen på vinduet men synes selv det bidrar til et lite brudd til det duse i bilde.

Du treffer som regel mine tanker da serr`u!:)

Mvh Svend

Jeg liker definitint bildene dine, det emosjonelle og det uskarpe. Det å få fram mennesklig følelser med bilder,er en kunst.
Sissel

Et lukket vindu med ugjennomsiktige glass og et menneske bak..en som ikke har tilgang til sin fortid..tenker jeg ..:)
Du forteller om lidelser med en spenende måte..:)
isidoros

Er det et ansikt fra en fortid jeg vil glemme? Jeg har stengt vinduet og trukket ned gardinen og jeg prøver å gjemme/stenge ute det jeg som forfulgte meg i en fortid?

Bildet ditt og med den tittel du har gitt det setter i gang tanker i hodet på meg. DET er flott! Det skaper reaksjoner. Det engasjerer!

mvh Knut

sært og spennede med det spesielle lyset og
mennesket på utsiden som prøver å se igjennom det
skittne vinduet. effektfullt bilde som får tankene i gang.
fint utsnitt og Bra teknisk tatt.
mvh Lisbeth

Ansiktet er meditativt - det er som han stirrer innover i seg selv, en utydelig verden full av uklare minner. Riper og lapper i/på glasset - tegn på indre kamp?
Det er hva jeg leser i bildet. Du engasjerer og setter igang tanker.
Hilsen Tove

Igjen en spesiell stemning i ditt bilde Kjetil. Du er god på "ghostfølelsen" i mange av dem. Får litt sånn grøss opplevelse av å se bildet. Spennende.
mvh
Håvard

Hei Kjetil
Du får det bare till...:)liker dette .
Mvh
Kjetil

Utrolig spennende bilde med mange fine detaljer.Godt laget!
-Kristin

Takker så mye for tilbakemeldinger!! :)

-Kjetil-

Hei!

Du har svært mange gode bilder. Dette intet unntak.
Vet ikke helt om jeg klarer å relatere meg til din tittel, men jeg er heller aldri opptatt av det.
Bildet tiltaler meg. Ser en kvinneskikkelse som er svært stolt. Hun vaier i vinden, kanskje naglet fast (i overført betydning) til egen fortid, men går likevel videre. Jeg vurderer ....ville jeg sluppet henne inn? Og hvorfor er jeg tvilende? Tenker at grunnen kan være at det vil gi meg et møte med meg selv......aha, altså min egen fortid!!! Så din tittel slår meg altså likevel. :-)
Visuelt sett tiltaler dette bildet meg veldig. Det er en stødig komposisjon med vakre flater.
Alltid hyggelig å se på bildene dine.

mvh Julie