Odd og Tyrin har bedt Gulliver om å tenke seg godt om før han tar turen til Drivdalgubbens loft for å redde Kåre løven fra Bergen som er kidnappet. Tove er fra seg av bekymring for sin elskede løve og har sendt SOS til alle landets sogn for å få hjelp. Den fryktesløse kattejyplingen Gulliver fra Elverum er Kåres gode venn og da han hørte om Kåres situasjon lot han seg ikke be to ganger.
Gulliver er på vei til Drivdalen, til tross for Odds grusomme fortellinger om gubbens kattehat. Gubben har flere katter på samvittigheten sier ryktene.
Gulliver er ikke redd for ilske gubber han den oppfinnsomme gullkatten vet råd. Gode råd har han dessuten fått av både Lillepus-den fryktesløse og Adrian. Adrian har telegrafert oppover hele dalen til bygdenes bikkjer om Gulliver skulle trenge hjelp. Blodtørstige hara og elgbikkjer står klare til å legge på sprang til Drivdalen.
Gulliver sender hver time MMS hjem til mor for å fortelle hvordan turen går. Han åler seg frem som en usynlig ånd og ingen har lagt merke til han siden han forlot heimen i morgentimene. Han regner med å komme til Drivdalen om en dag eller to der han skulle speide etter en falleferdig skigard med ei rusten postkasse på som ikke har fått post de siste 20 årene. Der bor gubben i ei stue som har sett sine beste dager. Etter at kjærringa dro fra gubben ser plassen ut som et katastrofeområde i god stil med gubben selv.
På bildet har Gulliver tatt seg ei lita pause på ferden under ei gulvrye hos ei snill kone som ga han litt av kattematen til stedets Monsemann. Gulliver passer på å holde seg i skjul selv om han er på trygt område.
Følg med på redningsaksjonen om en dag eller to
Tove, dette går bra! Odd og Tyrin, len dere tilbake og stol på Gulliver.
Bildet inngår i albumet Gullivers opplevelser. - Gulliver vil forhåpentligvis vandre rundt i Bureiserveien i mange år. Vil prøve å dokumentere hans opplevelser fra kattunge til voksen.
Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_436837} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Du store smultringgryte!
Makan til kattemot og list. Vennskapsbånda mellom Kaare og Gullivern er tydligvis så sterke at dere ikke greide holde ham tilbake.Snakk om å sette livet på spill i vennskapets ånd.
Dette er en bragd av Elverummens mest berømte rovdyr , men vil han lykkes å unnslippe kattekjeppen, som har flere katteskinn på samvittigheta...
Godt at Adrian tar ansvar og har moblisert voff-voff mannskaper i fall Gullivern trenger hjelp.
Mon tro om han har kommet seg velberga over fjellom....
Drivdalsgubben er desperat utålmodig,har innskjerpa tidsfristen, og kikker til stadighet nedover gårdsveien mot togstasjonen for å se om hu Tove husholderske dukker opp med sekker fulle av mandelpottitt og rosenrot.
Ulidelig spenningsthriller Ann Kristin?
Når kommer del to?
Glimrende kamuflasje Gullivern bruker med de fillryene.
Tyrin.
Ann Kristin S.
Del 2 kommer i morgen om Gulliver rekker tilbake etter sin heltedåd.Må jo ha en rykende fersk tilbakemelding og helst bilder også...
Ja, for vi må vel tro at det ender godt..... for en av dem!
Tror Tove kan vente litt med løsepenger og mandelpottitt.
God aften!
Mvh Ann Kristin
Venche J.
Fytte katta for et mot Gulliver viser oss. Slikt kaller man "friends forever". Vi skal se at Kåre kommer helskinnet ut av raillskjåen til Drivdalsgubben, med slik hjelp. :)
Herlig fortelling og bilder Ann Kristin. Alt hva du får det katteskinnet til å gå med på. :)
Venter spent på morgendagens fortelling...
Wenche.
Ann Kristin S.
Wenche - følg med på hva som skjer....
Bildene av Gulliver er svært så spontane, det gjelder bare å ha kamera på seg hele tiden. Ikke noe innøvde trix her nei - og ingen godsaker heller.
Mvh Ann Kristin
elin a.
Jeg har åpnet tømmerstuen,satt på varme der, kokt fisk, om den modige Gulliver sulle komme oppover dalen i denne retningen. Alle sauer og kyr som ennå er ute er alarmert.
Lykke til du modige katt:)
Herlig Ann Kristin.
elin
Tove H.
Herlig Gulliverbilde..trodde først det var flygende teppe han prøvde seg på....for å komme fort nok fram til Kåre...
Modige venn, jeg visste at Gulliver ville kvesse klør og tenner, ta beinhevinger og styrkedråper og storme ut fra skjulestedet i retning stakkars Kåre!
Hurra da kan ho Tove snu, sier som kjerringa: No e eg HER, ho visste ikkje kor ho var...
Lykke til ...hilsen evig takknemlige Tove
Børth Aadne S.
Hei. Morsomme bilder av en flott katt :o)
Mvh
Børth Aadne
Odd E. k.
Det er svinkaldt i drivdalen, så glassrutene attmed kaffebordet og morgenstolen er heldekt av rim. Det er helt umulig å se ut gjennom glassene når gubben inntar kosestunden ved soloppgang. Da er filttøflene, bjønnaf...lua og strikkabuksa god å ha sammen med halmjakken som grisene har varmet under frostnatta. Gubben er ikke rådlaus, han tar bare ut glassruta nede i hjørnet. Når gubben sitter slik, kan munnrøyken skimtes ut gjennom åpningen, noe som er en god indikasjon på at han sitter ved glasset. En del hostekuler forsterker også denne (munnrøyken)frostrøyken fra gubben.
Det å ta ut glassruta fører ofte til at gulvvarmen blir heller dårlig, særlig når gradstokken forsvinner under minus 47 grader. Da slepper han grisene ned i kjelleren innunder gulvplankene, noe som gjør at han har fotvarm hele dagen, helt til glassruta settes på plass ved solnedgang. Gubben er slett ikke rådlaus, noe som ligger i slekta.
Gubben er veldig var for tiden, merker fort når bilene slakker på farten og skjæra setter seg på fjøsmønet og skriker. Det å skulle se Gulliver spankulere over hengebrua og inn på eiendommen vil kunne gjøre han fryktelig mistenksom og forvirret. Da kan han uten sjeanse springe rundt våningshuset, grisehuset, stabburet og redskapsboden i bare netto, med kattkjeppen sveivende i handa. Hvor skal dette ende, ja, det er det nok bare gudene som vet akkurat no!!!
Mvh
Odd E.
Christine K.
Hahaha for ett herlig bilde! Best å gjemme seg tenker nok Gulliver.
Best å ikke bli sett mens en hviler ut fra heltedåden.
Nå er han i gang med redningsaksjonen og jeg tror han vil ikke stå helt alene ovenfor Drivdalsgubben.
Hilsen Christine
Ann Kristin S.
Takker for hyggelige og morsomme tilbakemeldinger.
Nå er det bare å vente på utfallet av Gullivers besøk i Drivdalen. Følg med, følg med!
Mvh Ann Kristin
Erlend M.
Dette var et gøy bilde! Minner meg omvår gamle katt, den tullet seg alltid inn i ting:)
FLott!
mvh Erlend Mjelde Hanssen
Avsluttet .
Dette ser kjent ut, katta mi bruker også å hærje med matta.
Ganske moro å se på dem da di driver med dette.
Du må være logget inn for å kunne kommentere bildene på foto.no.
Makan til kattemot og list. Vennskapsbånda mellom Kaare og Gullivern er tydligvis så sterke at dere ikke greide holde ham tilbake.Snakk om å sette livet på spill i vennskapets ånd.
Dette er en bragd av Elverummens mest berømte rovdyr , men vil han lykkes å unnslippe kattekjeppen, som har flere katteskinn på samvittigheta...
Godt at Adrian tar ansvar og har moblisert voff-voff mannskaper i fall Gullivern trenger hjelp.
Mon tro om han har kommet seg velberga over fjellom....
Drivdalsgubben er desperat utålmodig,har innskjerpa tidsfristen, og kikker til stadighet nedover gårdsveien mot togstasjonen for å se om hu Tove husholderske dukker opp med sekker fulle av mandelpottitt og rosenrot.
Ulidelig spenningsthriller Ann Kristin?
Når kommer del to?
Glimrende kamuflasje Gullivern bruker med de fillryene.
Tyrin.
Ja, for vi må vel tro at det ender godt..... for en av dem!
Tror Tove kan vente litt med løsepenger og mandelpottitt.
God aften!
Mvh Ann Kristin
Herlig fortelling og bilder Ann Kristin. Alt hva du får det katteskinnet til å gå med på. :)
Venter spent på morgendagens fortelling...
Wenche.
Bildene av Gulliver er svært så spontane, det gjelder bare å ha kamera på seg hele tiden. Ikke noe innøvde trix her nei - og ingen godsaker heller.
Mvh Ann Kristin
Lykke til du modige katt:)
Herlig Ann Kristin.
elin
Modige venn, jeg visste at Gulliver ville kvesse klør og tenner, ta beinhevinger og styrkedråper og storme ut fra skjulestedet i retning stakkars Kåre!
Hurra da kan ho Tove snu, sier som kjerringa: No e eg HER, ho visste ikkje kor ho var...
Lykke til ...hilsen evig takknemlige Tove
Mvh
Børth Aadne
Det å ta ut glassruta fører ofte til at gulvvarmen blir heller dårlig, særlig når gradstokken forsvinner under minus 47 grader. Da slepper han grisene ned i kjelleren innunder gulvplankene, noe som gjør at han har fotvarm hele dagen, helt til glassruta settes på plass ved solnedgang. Gubben er slett ikke rådlaus, noe som ligger i slekta.
Gubben er veldig var for tiden, merker fort når bilene slakker på farten og skjæra setter seg på fjøsmønet og skriker. Det å skulle se Gulliver spankulere over hengebrua og inn på eiendommen vil kunne gjøre han fryktelig mistenksom og forvirret. Da kan han uten sjeanse springe rundt våningshuset, grisehuset, stabburet og redskapsboden i bare netto, med kattkjeppen sveivende i handa. Hvor skal dette ende, ja, det er det nok bare gudene som vet akkurat no!!!
Mvh
Odd E.
Best å ikke bli sett mens en hviler ut fra heltedåden.
Nå er han i gang med redningsaksjonen og jeg tror han vil ikke stå helt alene ovenfor Drivdalsgubben.
Hilsen Christine
Nå er det bare å vente på utfallet av Gullivers besøk i Drivdalen. Følg med, følg med!
Mvh Ann Kristin
FLott!
mvh Erlend Mjelde Hanssen
Ganske moro å se på dem da di driver med dette.