Gulliver har gått langt og lenge og kommet til Drivdalgubbens falleferdige residens. Det var bare å gå etter luktesansen de siste kilometerne for stanken av råtna poteter og alt annet enn grønnsåpe lå som en dis over huset hans. Gulliver har snakket med en del katter på turen som alle ønsket hevn over gubben. De hadde også hørt om gubbens ilske for katter; slik Odd fortalte om før Gulliver dro. Alle kattene i dalen ønsker gubben dit pepper,n gror og var glade i sommer da han herjet rundt i Østerdalen i lange tider. Da hadde sola skint i bygda – noe den ikke har gjort på lenge - så lenge gubben har rådd grunnen.
Gulliver lister seg bort til huset. Gubben er ikke å høre eller se. Gulliver hører bare en jamring fra toppen av huset. Det må være Kåre, tenker Gulliver og smyger seg inn i huset gjennom ei knust rute i døra. Godt å ha kattesyn for her er det mørkt. Borti en krok står et juletre fra 70-tallet uten nåler med pynten på. Merkelig at treet hadde Sjørøver-flagg, synes Gulliver. Flagga var vel noe gubben hadde fått med seg hjem etter år på de sju hav. Et lys på treet virker og som er eneste lys i huset.
Stanken blir sterkere inni huset og Gulliver forstår at det må være gubben som er inne ved loftstrappa. Ganske riktig, der sitter han på en stol, stor og stygg. Gulliver setter ut klørne og busta står på hele kroppen hans. Han holder seg enda i skjul for må legge en siste slagplan.
Hva er det gubben driver med; sitter og putter noe i nesen som freser? Ganske riktig, gubben har fått et anfall av kroppspleie etter at han vant en artig sak i julekalenderen – luke 1. En elektrisk nesehårtrimmer.
Gubben er ikke akkurat noe teknisk geni, men staver seg gjennom bruksanvisningen og ser på bildene av en mosegrodd kar som blir like kjekk som kronprinsen etter behandlingen.
Gubben har bra med hår – både her og der – og maskina freser i vei. Det kiler så fælt at gubben rent blir i godt humør. Gulliver hører han komme med noe som ligner på latter – hvis gubben i hele tatt kan le. Ikke lenge etter kan man se nesa hans – en stor potetnese – rimelig rød etter år med potetsprit og andre kjemikalier. ”Hm, tenker Gulliver kanskje jeg skal teste gubben litt nå som han er i godlune. Lurer på om jeg skal prøve å åle meg innpå han skikkelig for å smiske”. Som sagt så gjort. Gulliver kjæler seg innpå gubben med halen i været og smiler over hele fjeset. Gubben blir først overrasket over at han ikke er alene – og lurer litt på om det er kjærringa som har kommet hjem og ville kjæle med han. Det er så mørkt, så ikke godt å vite. Men så ser han Gullivers store lysende gule øyne på høyde av seg i loftstrappa og skal til å hive seg etter katta. Da skjedde det! Gubben får et nyseanfall av dimensjoner. Nesa hans blir megastor og blodkarene sprekker med høy lyd. Gubben vræler, og legger på sprang. Plutselig ser han ikke noe heller, for øya hans er hovne og sprutrenner av tårer.
Det som skjedde var at gubbens rene nese etter trimmerens herjinger sugde til seg kattehår. Gulliver røyter noe grasalt for tiden og gubben viste seg å være gørallergisk for katter. Med ei mosegrodd nese hadde han ikke merket dette tidligere… Gubben fikk et allergisjokk som gikk ut over både nese og øyne og ble satt helt ut av spill.
Hvis noen ønsker at historien skal slutte her med gubbens grufulle død, er det greit, men vi lar han løpe ut i natten blind, blødende og tett i skallen.
Hvor det ble av han, sier ikke historien noe om. Gulliver så i hvert fall sin mulighet til å redde Kåre nå da loftstrappa var fri for gubben. Inne på loftet forventet Gulliver en nedtrykt løve, men der tok han feil. Midt på gulvet satt Kåre, rødnissen Godtfred og ei mus med rød lue. Jamringen Gulliver hadde hørt tidligere på kvelden var de tre gisslenes sang – Gulliver hørte nå at det var et forsøk på Musevisa de jamret seg gjennom. Nissen hadde skaffet mat og de drakk rom av tønna gjennom en lang vannslange. De tre var egentlig i skikkelig godt humør….
Gulliver slo seg ned ei stund med de tre – på julebordet og han spiste ikke musa med topplua. Siden de ikke visste hvor gubben var blitt av fant de det best å komme seg av gårde mens mørket omga dem. Nissen og musa ville følge Kåre hjem for at det ikke skulle skje noe mer med han.
Gulliver vandret hjem godt tilfreds med redningsaksjonen – enda han synes det var litt leit at han ikke fikk brukt klørne på gubben. På veien hjem traff han alle kattene og bikkjene og fortalte om en forferdelig slåsskamp med gubben som endte med gubbens visse død. Måtte jo ta i litt da han hadde muligheten.
Det finnes dessverre ingen bilder fra gubbens styrt på dør eller nesetrimming. Dere må bare tro på Gullivers beskrivelse av hendelsen. Løven Kåre ser kanskje også litt annerledes ut enn til vanlig, men har nok slanka seg litt på loftet.
Lykkelige bilder fra Gullivers møte med Kåre, nissen og musa med nisselue – på romtønna blir lagt ut slik at dere ser at dette virkelig har skjedd.
Hva som skjedde med romtønna, husker ikke Gulliver, men han har den i hvertfall ikke.
Historien med gubben ender nok ikke her, men Kåre skal nå være trygt hjemme hos Tove.