Drivdalsgubben har engstet og gledet seg til denne dagen, den 24. desember. Mye har hendt i drivdalen siden kjerringa dro på Lopphavet for å skaffe penger til husholdningen. Hun har ikke gitt en lyd fra seg, men var fast bestemt på å komme tilbake den 24. desember. Gubben har ingen anelse på om hun er i live, siden kommunikasjonen ut fra drivdalen er heller dårlig. En mast er montert på det høgste høydedraget den siste uken uten av gubben får noe svar tilbake. Senderen virker, noe lokalbefolkningen har fått merke, der den slår ut både radio og Tv.
Grisene har fått mat, merra står ute bak huset og det snør lett. Det er stille på garden, bare vinden fra fjelltoppene gir lyd fra seg. Gubben har tent på talglysene i alle vinduene, også oppe på loftet. Bare en gardin har tatt fyr den siste timen, noe gubben bryr seg lite om siden det ikke ble husbrann. Ribba er satt i ovnen, mandelpotet, surkål, rosenrotstilker og brun hjemmelaget saus står bare og putrer i den svale varmen fra jutulovnen inne i storstua. De største vedkubbene er lagt på peisen og det knitrer inne blant flammene. Juletreet er også pynte, gran fra det beste plantefeltet oppe i lia står nå i stua og gir julestemning.

Gubben er sår om munnen i dag etter at noen nabounger narret han til å slikke på metall-lista på sleden til merra i går. I minus 47 grader måtte en sterkt forsinket postmann hjelpe han med å komme seg løs, fæle greier.

Gubben står noe ute på tunen, der han heiser flagget som velkomst for kjerringa som skal komme. Synet har sviktet den siste tiden, der flagget blir heist til halv stang, noe gubben ikke merker.

Gubben sitter på sin faste plass attmed raspateksbordet i vadmelsklær og filttøfler og venter på at kjerringa skal komme gående over fjellet. Han sitter nå med kaffekoppen og smultringen og speider og lytter mot grisehuset og ser på klokka med jevne mellomrom, kommer hun snart?
Grisene bruker alltid å føle seg urolige når kjerringa kommer til gards etter å ha vært borte lenge. Da kan de skrike og lage et spetakkel enda om kjerringa er en times gange fra garden.

Et spetakkel høres plutselig fra grisehuset, merra slår opp og bykser bortetter jordet. Gubben reiser seg brått opp fra stolen, spenner seg fast i dørstokken og vimser ut på tunet. Der oppe i den isfrosne elva kan han se kjerringa komme ned isfallet, ridende på en flyndre større enn …fanden..
Farten er så stor at hun renner helt inn på tunet og stopper ikke før hun treffer grisehuset.
Gubben er stun av undring, tar seg til haka og rygger noe tilbake. Et dette virkelig kjerringa, så stor hun har blitt, muskuløs og skjegget i hele fjeset, nesten lik han taterfinn som kommer og selger klokker om sommeren. Hun stormer opp mot gubben med åpne armer og full av penger i både brystkorg og underbukse. Hun er så sterk at hun løfter gubben opp fra bakken så bare tøflene står igjen, danser rundt med han på tunet og nesten presser luften ut av den magre skrotten.. Eimen av Omega 3 slår han nesten ut i det hun kysser han på truten flere ganger. Nå blir det jul i stua skriker de i kor.

Gubben har også funnet frem stampen, som han grytter kjerringa oppi sammen med grønnsåpe og tomtenbrygg. Der ligger hun og plasker og fiser som om det er et boblebad. Ferske einebusker blir hun pisket med inne på stuegulvet etter stampvasken, dette for å få av henne det vokslaget som har beskyttet henne for vær og vind ute på Lopphavet. Litt av et syn skal du tru.

Kjerringa har stått på Bergen torv og solgt over 700 kilo torsk fra Lopphavet som hun selv har fisket. Hun har hørt at det går rykter i Bergen by om at en gubbe fra drivdalen har en løve med navnet Kåre i sin varetekt. Det første kjerringa gjør etter stampvasken er å entre dørstokken opp til svartloftet og hente ut den forkomne Kåre. Så blir merra salet opp ute på tunet, der kjerringa slår den på skinka og sender han over fjellet til Bergen til ho Tove før julen ringes inn.

Etter dette blir det ro i drivdalen, grisene får restene av julemiddagen og gubben og kjerringa finner halmsenga ute i de sene nattetimene, der mandelpotsekken med rosenrot er godt plantet attmed sengestolpen, en armslengde fra gubben….God fredelig jul fra den sagnomsuste drivdalen fra kjerring og gubbe…

Mvh

Odd E.