Fin dramatikk i dette svart kvitt biletet, skikkeleg intenst. Trur likevel at eg ville ha teke venstre kanten inn..

Det er noe teatralsk over dette. Minner mye om en scene fra et teaterstykke, men jeg antar det ikke er tilfelle. Lyset er også veldig teater-aktig. Dersom dette er satt i scene av deg uten i de fri, er det dyktig gjort. Kanskje fra et utendørs-teater?
Fin toneskala. Litt usikker på om den lille uskarpheten er et minus eller ikke, siden stemninga ikke påvirkes av den slik jeg ser det. Hadde vært interessant å vite noe om forhistorien til bildet.

Hei Fred! Et nokså intenst bilde som absolutt faller i smak. Tror kanskje jeg hadde løpt i motsatt retning hvis jeg hadde møtt på denne karen en mørk kveld!? Synes komposisjonen og det tekniske er upåklagelig. Har sett en del på det forrige bildet du la ut, så jeg regner med at dette også er fra en forestilling med Peer Gynt? Vet ikke helt hvorfor, men av en eller annen grunn så skulle jeg ønske at jeg ikke visste dette. Vanskelig å forklare, men det ødelegger noe av "den gode følelsen". Ble rett og slett litt skuffet tror jeg. Når det er sagt så synes jeg du er en ypperlig fotograf :-)
Hilsen Magne

Takk til Lars,Bjørnar, Magne:
Lars: Nei, tror ikke jeg vil kutte, det er "noe" (greiner muligens) i mørket på den siden du mener jeg bør kutte, som jeg har sans for og vil beholde. En annen sak er om jeg har gjort bildet såpass mørkt at disse "greinene" ikke vises.

Bjørnar: Teateraktivitet; definitivt: Peer Gynt på Gålå, med Dennis Storhøy i hovedrollen, her som den gamle Peer; bitter, selvutslettende i tilbakeblikket på et forspilt liv. Uskarpheten er ikke tilsiktet, men når den først var der, synes jeg den passer til denne "utviskingen" av selvet som Peer bedriver mot slutten.

Magne: Veldig interessant det du tar opp. Du er skuffet over at dette viser seg å være "bare" teater, slik jeg oppfatter deg. Det kan jeg til en viss grad forså, kanskje mer i forhold til det forrige bildet mitt på bildekritikken enn dette. Det forrige var det tydeligvis en del som ble litt "grepet" av, ikke bare her, men også på et par ikke-norske fotosider. På de ikke -norske har jeg ikke fortalt at dette er fra en Peer Gynt-oppsetning, her kan jeg selvsagt ikke skjule det, siden jeg har lagt ut flere bilder fra "Spelet" her på dotten, og fordi en del har sett stykket. Noen av de som i begynnelsen ikke var klar over at dette var fra "Peer"..., tenkte kanskje at "pokker, er det bare skuespill.... .Jeg kjøper den,skjønner at mange kanskje vil tenke at da blir det hele for enkelt, alt er tilrettelagt og regissert for en , en kan bare lene seg tilbake og knipse i vei.

Men: Er ikke det meste av det vi tar bilder av på en eller annen måte tilrettelagt for oss ? Naturen, f.eks ? Den er jo der, og vi kan ta bilder av det vi vil. Fuglefotografering, enten det er småfugl eller rovfugler, det er jo noe en tilrettelegger selv, eller får andre til å tilrettelegge for seg, akkurat som på Gåla: En legger ut mat på brett og foringsplasser, eller leier seg fotoskjul for å ta biler av ørn som sitter på åte andre har lagt ut. Gatebilder ? Et total- skuespill der en kan velge og vrake i motiver, med de begrensningene som f.eks. dette med hensynet til personers anonymitet krever (mange gir forresten blaffen i sistnevnte forhold)

Jeg kunne ha nevnt flere eksempler, men konkluderer med at de eneste tilfellene der en selv har kontrollen over hele prosessen, er når en leier/låner en modell/modeller, velger egnet location selv, og regisserer modell(er), før bildet taes. Ikke alle amatører som har anledning til så ofte.

Sikkert noen flere som har synspunkter på dette...

vh fred s

Dramatisk flott bilde av Peer, utsnitt og lys sitter....utrykket forteller det meste.

mvh Ulv

Godt bilde, og interessante vurderinger du gjør.
Et maleri, en skulptur, teater eller konserter er forseggjort mer eller mindre basert på å skape et visuelt uttrykk. Er dette uttrykket bra, er det "ingen kunst" å ta et bilde som også er visuelt bra, altså får en mye "reproduksjonens kunst" i seg. Fotgrafering av arkitektur er også et eksempel; tenker spesielt på de tusenvis av "flotte" fotografier av/med den nye operaen, som ofte "løftes" av arkitektenes verk. Har imidlertid problemer med å se at fotografering av natur og mennesker i ulike "naturlige" situasjoner skal kunne sammenlignes med avfotografering av regissert kunst. I så måte er det jo greit å opplyse betrakteren om bakgrunnen for motivet.
mvh Knut

Interessant tema som er tatt opp her, ang arangert eller ikke. Men først til bildet.

Jeg liker blikk og uttrykk, og det er det som bærer bildet. Komposisjonen her er å understøtte det. Nå har jeg ikke sett dette teaterstykket i nyere tid, så er usikker på hvilken sinnstilstand Peer er i her, eller rettere sagt hvor i stykket dette er fotografert. Men tolker komposisjonen slik at Peer ikke her helt fornøyd, det er ikke harmoni som skal gjenspeiles her.

Ang kutt på venstre side er jeg noe enig i. Ville avsluttet venstre side med lyset som faller på gresset, altså et lite kutt. Du vil da fortsatt ha Peer til høyre i rammen, og etter min mening en bedre avsluttning til venstre.
Ellers er det rene flater der motivet står godt frem.

..

Ang å fotografere aragerte situasjoner så kan jo et teaterstykke sammenlignes med mange andre situasjoner. Det hander vel om at man har gode muligheter til å få det fotografiet man ønsker, da motivet enten ikke rører seg, eller at sjansen byr seg igjen (her med at man kan gå og se teaterstykket flere ganger for å fotografere samme situasjon).
Dette er vel en form for kunst. La ut et bilde for en stund siden av statue i Vigelandsparken, som jeg fikk kritikk på at ikke var noe godt motiv pga jeg hadde fotografert et kunstverk.
Siden du også kommenterte bildet den gang, tillater jeg meg å legge ved link:bilde nr. 398908
Så hvordan er det å fotografere kunst? Blir det samme som arkitektur? Teater? Virker som det er litt forskjellige meninger ute å går.

Uansett så har jeg ingen problemer med dette bildet, men bruksområdet er vel noe begrenset.

.Ivan

Takk for nye kommentarer og tanker til alle tre.

Knut: delvis enig, men også ganske uenig med deg: Du nevner maleri, skulptur og konserter som aktiviteter der en som fotograf av slike ting kun reproduserer. Greit nok i forhold til et maleri o.l.; når du får en dimensjon til, som ved f.eks skulptur, kan en definitivt gjøre mer enn bare reprodusere. Ivans link ( kommentaren under) viser til et godt eksempel på hve en kan gjøre med f.eks en gruppe skulpturer.
Og arkitektur kontra natur ? Ta et fjell, f.eks, naturens egen "arkitektur": En bygning åpner for et mye større kreativt spillerom enn et fjell; du kan gå rundt en bygning for å finne stadig nye vinkler, det krever mer å gå rundt et fjell, for å sette ting på spissen, og altså færre muligheter til både kreative gjengivelser og tolkninger.

Ivan:Enig og uenig også med deg. Ser jo at vi er enige ang. f.eks. skulpturer, kommentaren min tyder jo på at det du gjorde med Vigelandsgruppen var noe mer enn å bare reprodusere. Om en teaterframsyning sier du noe om motiver som ikke rører seg, eller at sjansen byr seg igjen. Vel, jeg kan garantere deg at det var liv og røre i Peer Gynt på Gålå, ikke mye statisk der. Og jeg skulle gjerne ha sett det igjen,..og igjen.., men ikke for å ta bilder, det hadde blitt kostbare bilder. I alle fall, selv på Gålå ( eller andre spel/teaterstykker) må en fotograf yte mer enn bare å knipse i vei, en må vente på det "rette øyeblikket" for å få et bra bilde, noe som også er en kreativ prosess.
Generelt er dette en litt komplisert problemstilling, og tilsvarende ting har vært diskutert på dotten tidligere, ikke minst i forbindelse med fugle/dyrefotografering: Det sier seg selv at å fotografere dyr/fugler i kontrollerte former som i dyreparker/zoo er noe helt annet enn å fotografere tilsvarende ute i fri natur. Litt rabalder har det blitt når da noen hevder at de som fotograferer f.eks ørn på åte i Flatanger /sylteland/whatever gjør dette i såpass kontollerte former at det blir omtrent som å fotografere i en dyrepark. Den diskusjonen har ikke jeg tenkt å fyre oppunder her, men en kan jo spørre om dette kan sammelignes med f.eks. mennesker i "fri utfoldelse" på gater/strender/fjell kontra mennesker på en scene (som også kan være dans/musikk) eller på et utendørs "spel". Jeg har ikke noe entydig svar på det, nei, men jeg hadde det innmari moro med den knøttlille Sony`en min på Gålå...

vh fred

Hei !
Flott menneskeskildring/portrett ! Det er noe intenst, innbitt og fandenivolsk over hele skikkelsen som griper fatt i en. Jeg har lyst å si:
"Ok..kom igjen..spytt ut..!" Det uansett om han heter ditt eller datt. Og da kommer jeg til poenget mitt. Jeg klarer ikke å følge den pågående diskusjonen her om de foranliggende omstendigheter rundt bildet ditt. Om det er fra en utendørs teaterscene, selvarrangert med hjelp av kompis Ola, eller et tilfeldig møte med Gudbrand i Lia, er for meg helt uinteressant. Det må da være det fotografiske sluttprodukt som skal gjelde. Her har du fanget en skikkelse full av uttrykk som setter tankene i sving. For meg holder det i bøtter og spann ! Flott portettert !

Takk Odd B ! Kontant og klar konklusjon, og selv om jeg har, eller i det minste ønsker å ha, forståelse for det meste i forb. med dette temaet, har jeg nok mest sympati med det synet du lanserer her; la bildet tale, uansett hvor, hvordan og under hvilke omstendigheter det er tatt. Men jeg er villig til å ta ganske mange forbehold....

vh fred s

Interessant debatt du legger opp til her. Hadde kanskje vært best om den var i diskusjonsforumet, da det er mer egnet til slikt, men jeg overlater til deg å ev. flytte den.
For meg blir det ikke riktig å løsrive bildet fra sammenhengen det er tatt i. I sin ytterste konsekvens ville en vurdering av bilder isolert sett bety at en god reproduksjon av et Mona Lisa eller Bruderferden i Hardanger ville få skamros på bildekritikken. Likeledes ville et bilde av en isbjørn i fangenskap bli likestilt med et tatt under naturlige omgivelser, og et arrangert bilde ville bli likestilt med et spontant øyeblikksbilde. Mange fotografer har jo blitt ribbet for både ære og jobb etter at det har blitt avslørt at et tilsynelatende unikt bilde har vist seg å ikke være så unikt likevel. Bilder fra dyrehage som har blitt publisert som bilde fra villmarka er typiske eksempler på det, og for ikke så lenge siden ble en fotograf fratatt en premie etter at det ble dokumentert at han hadde brukt en tam ulv som motiv. Se http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=597032.

Takk til Bjørnar igjen: Nei, tror ikke jeg tar denne til diskusjonsforumet, jeg hadde ikke tanker om noen "debatt" i det hele tatt, men burde vel ha forusett at "innsigelser" kunne komme. Og når de så kom, falt det naturlig å høre om andre hadde synspunkter på dette.
Nå har jeg fått synspunkter som dekker stort sett det som dekkes kan, tror jeg, ikke minst med dine "ytterste konsekvenser", Bjørnar. Når du snakker om skamros av Mona Lisa-reproduksjoner og isbjørner i fangenskap drar du fram såpass ekstrene argumenter at jeg har problemer med å se at de har noeå gjøre med bildet mitt ,og omstendighetene rundt det, i det hele tatt: det blir for fjernt.
Det er mange syn på saken, ,konkluderer med det...
Hvis noen derimot mener noe om bildet, og bare bildet, er det en annen sak.

vh fred s

Hele livet er jo et stort arrangement...

Her har du gjort en god jobb, Fred! Og det handler om lys, bakgrunn, standpunkt...men mest av alt øyeblikket du valgte å trykke på utløseren. Alle disse elementene funker glimrende sammen i et bilde som gir et høyst troverdig uttrykk....selv om man kjenner Storhøi!!

MvH, Jóhann

Johann: "Hele livet er jo et stort arrangement" !

Likte den, visdomsord fra en sann islandsk skald, he,he.

vh fred