Tanken var å synligjøre følelser ved å beholde farge på rosene, gjøre resten av bildet uskarpt og konvertere denne delen til sh. Har også lagt på "noise" for å få litt grov struktur i sh-delen. Rosene har jeg skarpet noe.
Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_496336} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Hei Anne Gunn, jeg ser bildet ditt står ukommentert. Jeg føler jeg burde trå litt forsiktig ettersom bildet belyser et følsomt tema, og dette kanskje også var noen som sto deg nær. Ettersom du har lagt det ut på bildekritikken, antar jeg at du likevel ønsker tilbakemeldinger, også ærlige.
Historien med bildet virker enkel å forstå, og tittel og tekst fra det bekrefter mine antakelser. Kompositorisk er blomstene plassert fint i bildet. Det kan være vanskelig å fotografere noe rektangulært, og proporsjonene blir jo ofte forvrengt fra kort avstand. Jeg undret meg litt over om linjene i kisten og ramma burde vært mer parallelt med bildekanter, men synes etter å ha tenkt meg om at det er greit slik. Jeg får på denne måten litt mer følelsen av å være tilstede, når bildevinkelen er litt på skrå, akkurat som om det står mennesker ved siden, og at det var vanskelig å fotografere rett på. Bakgrunnen er rolig, men tar kanskje litt stor plass i øvre kant.
Jeg likte godt svart/hvitt-arbeidet, og det uskarpe fokuset bidrar til å gi inntrykk av et sløret blikk og trist stemning. Kontraster og toneomfang synes jeg også var bra, og jeg likte at du har beholdt detaljer i de lyse områdene.
Dessverre så likte jeg ikke hvordan du har fremhevet rosene. Selektiv bruk av farger synes jeg svært sjelden er passende, og slik selektiv bruk av fokus synes jeg enda sjeldnere er passende. Disse effektene virker for meg såpass unaturlig at det jeg synes det skjemmer sterkt et ellers dramatisk og følelsesladet bilde.
En mer forsiktig variant kan være å gjøre rosene like uskarpe som resten av bildet, og redusere fargene til nesten svart/hvitt, men altså beholde bittelitte grann farger for å fremheve disse noe.
Mvh Jens
Anne Gunn P.
Hei Jens, takk skal du ha for konstruktiv og ærlig tilbakemelding! Som du du sier, ja det var en person som stod meg nær. Tanken bak måten å bearbeide bildet på var å prøve å gi utrykk for kjærlighet/hengivenhet gjennom den røde fargen.
Setter likevel stor pris på at du tok deg tid til kommentar, enig at det er et følsomt tema dette, men kanskje også noe man kan føle behov for å uttrykke gjennom bilder. Er derfor glad for å høre om mitt forsøk når fram, eller ikke.
Hilsen
Anne Gunn
Du må være logget inn for å kunne kommentere bildene på foto.no.
Historien med bildet virker enkel å forstå, og tittel og tekst fra det bekrefter mine antakelser. Kompositorisk er blomstene plassert fint i bildet. Det kan være vanskelig å fotografere noe rektangulært, og proporsjonene blir jo ofte forvrengt fra kort avstand. Jeg undret meg litt over om linjene i kisten og ramma burde vært mer parallelt med bildekanter, men synes etter å ha tenkt meg om at det er greit slik. Jeg får på denne måten litt mer følelsen av å være tilstede, når bildevinkelen er litt på skrå, akkurat som om det står mennesker ved siden, og at det var vanskelig å fotografere rett på. Bakgrunnen er rolig, men tar kanskje litt stor plass i øvre kant.
Jeg likte godt svart/hvitt-arbeidet, og det uskarpe fokuset bidrar til å gi inntrykk av et sløret blikk og trist stemning. Kontraster og toneomfang synes jeg også var bra, og jeg likte at du har beholdt detaljer i de lyse områdene.
Dessverre så likte jeg ikke hvordan du har fremhevet rosene. Selektiv bruk av farger synes jeg svært sjelden er passende, og slik selektiv bruk av fokus synes jeg enda sjeldnere er passende. Disse effektene virker for meg såpass unaturlig at det jeg synes det skjemmer sterkt et ellers dramatisk og følelsesladet bilde.
En mer forsiktig variant kan være å gjøre rosene like uskarpe som resten av bildet, og redusere fargene til nesten svart/hvitt, men altså beholde bittelitte grann farger for å fremheve disse noe.
Mvh Jens
Setter likevel stor pris på at du tok deg tid til kommentar, enig at det er et følsomt tema dette, men kanskje også noe man kan føle behov for å uttrykke gjennom bilder. Er derfor glad for å høre om mitt forsøk når fram, eller ikke.
Hilsen
Anne Gunn