Den sorte dua i forgrunnen gir bildet er originalt trekk, men overraskelsesmomentet varer ikke så lenge for meg. Fortellinga er uklar for meg. Kanskje vil du at vi skal oppleve området fra duens synsvinkel og perspektiv, nærmest bli en due selv?
Et pluss at vi ser de andre sorte duene også.
Bakgrunnen synes jeg du kunne fått bedre. Kirka til høyre er kraftig overeksponert, og dette drar mye oppmerksomhet fra min side. Mulig du ønsket dette som en kontrast til den sorte dua, men jeg ville heller vektlagt det dokumentariske mer i dette tilfellet.

Ideen til motivet er god, men her må jeg være ærlig å si at for meg fungerte dette ikke. Duen tar for mye av oppmerksomheten, er for uskarp og dekker for stor del av bildet. Synes også kirken i bakgrunnen blir for blass og pregløs her, nesten utbrent mot alt det mørke. Jeg ville foretrukket en litt mindre og skarpere due, kanskje en liten flokk som du hadde lagt deg på bakken og fotografert gjennom.
Ellers må jeg si at du har mange flotte bilder. Jeg er imponert over kvaliteten, og det er alltid spennende å følge med hva du legger ut. Denne gangen må jeg bare innrømme at bildet ikke traff meg.

mvh
Bente

Hei og takk for kommentarene.

Det er befriende at det faktisk er mulig å få dønn ærlige kommentarer på bilder man legger ut. Det gir motivasjon til å fortsette å legge ut bilder. Slik ærlighet forutsetter naturligvis at fotografen ikke møter kommentarene på en ufin måte dersom han ikke er enig. Samtidig må man heller ikke forstå kommentarene "i hjel" - da er man ikke ærlig andre veien. Da er premissene satt :-)

Tegningene på bygningen til høyre ble ikke optimale. Det er jeg enig med dere i. Ytterligere jobbing med kontrast kan kanskje bedre dette.

At dette ikke treffer dere, er nyttig informasjon. Selv setter jeg stor pris på dette bildet. Dette er et av de få fuglebildene jeg har tatt, hvor jeg opplever at fuglen får "personlighet". Ikke minst uskarpheten bidrar til dette, tenker jeg.

Det dokumentariske element kommer i bakgrunnen på denne type bilde. Men jeg kan nevne at det er fra Markusplassen i Venezia, et sted som var fullstendig oversvømmet av duer. Nå skal det visstnok være innført restriksjoner på salg av duemat - og det kan derfor være at duetettheten er gått noe ned.

Igjen, takk for ærlige og velbegrunnede kommentarer. Jeg kommer nok til å fortsette litt i samme gaten innimellom - så får vi se om det treffer bedre :-)

Thorbjørn

Jeg ser ei svær uskarp due og ei litt utbrent kirke i bakgrunnen. Så hva er så opplevelsen? Jeg ville nok sett det litt annerledes, hvis jeg skulle klappa.
Synd å være negativ, men her må jeg være det. Du har så mange fine bilder, men ikke her.

mvh. olav

Et overaskende bilde fra deg dette, ikke vanselig for meg å like. Fint å se en due på denne måten med kamera på dennes nivå. Menneskene blir på en måte statister i miljøet. Den lyse bygningen gjør at bakgrunnen ikke virker for flat og de tre personene til høyre gjør mye for balansen i komposisjonen. Ser frem til flere bilder i samme gaten som du sier.

Roger

Å bruke kamera på dene måten er både kreativt og artigt synes jeg. Hadde selv aldri kommet på det.
På den måten har du tilført meg noe nytt.
I og med du forteller at her er det fullt av duer gjør det ekstra artig at den dominerer som den gjør.
Liten due plassert ved nebbet og personene små
tilfører innholdet.
Ved at bygningen er noe lys får duen ekstra godt frem.
Spennende dette.

Hei,

Har no vært innom dette noen ganger så jeg tror nå at jeg er klar for prøve å gi dette en kritikk.

Den uskarpe dua kan både være et motiv i seg selv, eller hjelpe betrakteren til å finne motivet i bakgrunnen. Synes kanskje dette er litt todelt der, at både bakgrunn og uskarp due blir motiv.
Jeg opplever også en kommunikasjon mellom stor uskarp due og liten skarp due, forran nebbet.
Litt usikker på hva jeg får ut av det, vanskelig å beskrive, men der er noe som trigger fantasien min.
I følge dine kritikker så er du kanskje opptatt av en historie, også her. Lurer litt på hva din historie i dette bildet er, selv om det er opp til betrakteren å lage sin egen. Jeg synes ikke det er lett å lage noen historie her, tror ikke jeg har noen, men synes det er et ok underfundig bilde og trigger fantasien. Et slikt type bilde man kan endre meninger og perspektiv underveis.

Ang komposisjon, er jeg usikker på venstre side. Synes du drar det for mye ut der. Kunne tenkt meg et kvadratisk format, for å rette fokus mer på den lille fokuserte dua, men da mister du litt av bakgrunnen. Så har vel kommet til at jeg ville kuttet inntil mannen i bakgrunnen, på venstre side.

:ivan

Vel...utan dua i front hadde bildet vore pent, men ganske ordinært, kanskje? Med ein slik komposisjon valgt her: den ruvande dueskikkelsen gjer betrakter oppmerksom og ein vert nyskjerrig på situasjonen. Oppmerksomhet ja, men kva så med innhald, er det så noko som held betrakter i bildet litt lenger? -Påtrengjande- var eit ord som slo meg fyrst, det er min opplevelse av bildet, og dermed fungerer dette for meg. Minner meg om dager i parken med småborn i vogn, hadde med mat til duene som etterkvart kunne verta temmelig nærgåande, skrekkopplevelsen då den frekkaste dua fauk opp på vogna og forsynte seg av kringla til poden.
Tykkjer utsnitt er bra.
...litt småmorsomt er det også!

Torild

Tusen takk for flere kommentarer.

Tja, må et bilde fortelle en histore? Det kommer litt an på, tenker jeg. Noen ganger kan for eksempel det rent estetiske være tilstrekkelig.

I dette bildet bør det vel helst gjenfinnes en historie eller ihvertfall noe som gir grunnlag for asosiasjoner. Jeg synes dere siste fire har mange gode betraktninger omkring innholdet i bildet. Det er inspirerende!

Mvh Thorbjørn