Kan mest sjå av hodevinkel til mann i front at det er ikkje dama i midten av bildet han ser på i eksp.øyeblikket. Kanskje ikkje hans type, venter litt, så dukker det opp ei ny dame? ....eller kan jo vera at han sit på kanten og ventar av heilt andre årsaker enn det å observera folk som går forbi?
Som sagt før på dine bilder liker eg den slags komposisjon; lesa bildet gjennom person i bildet som betrakter/deltek i handlinga i bildet.

Takker så mye for kommentaren Torild.

Dett er bra. Jeg liker blikket ditt. Man husker bildene dine.
Selv om bildet er litt rotete og har mange "feil" går blikket RETT på dama, og holdes der. Det har nerve og fortelling, som ikke gir alle svar. Og da funker det. Tåspissen hennes er suveren.

Takker så mye Arne. Bra du nevner "feil" i bildet, det liker jeg. Tåspissen har jeg faktisk ikke lagt merke til, men når du nevner den så ser jeg det jo.

Med dette perspektive så får man nesten følelsen av "å være" personen som sitter der. Dette gir en da en tilstedeværelse som hever bildet mange hakk. Men jeg må si at jeg sliter litt med at mannen ser til venstre, mens betrakterens blikkfang er til høyre. Her oppstår det en konflikt. Bildet blir dermed litt irriterende, uten at du nødvendigvis skal ta det for å være negativt.

Mvh Thorbjørn

Her synes jeg det er bra at du synes bildet blir litt irriterende. Setter pris på det og det andre du sier.

Jeg ser det anderledes enn Thorbjørn Riise Haagensen.
At den store mannen i forgrunnen skulle se på damen ville vært en for opplagt løsning. Det at alle i bildet øyensynlig ser alle andre veier gjør at vi som bildebetrakter føler at vi er de eneste som oppdager henne. Det gjør bildet spennende.

Takk for at du er tilbake igjen på dette bildet Arne S. Og at du ser flere løsninger her. Setter pris på det.