Virkelig spenstig, i mine øyne. Litt uklart er det for meg hva slags teknikker som er brukt, men det gjør ikke noe for min opplevelse. Den opplevelsen dreier seg om det grå, sisyfos-aktige livet, ispedd en dose angst - og benektelse? Inntil det absurde, i og med at fersk graffiti er malt oppå før første dekkstrøk er unnagjort. Bildet er mer enn gåtefullt - er malerens prosjekt å late som, ved å male over den store, åpenbare påstanden i rødt? Og hvem er det som samtidig er i aksjon oppå den avbildede malerens strev?

Skal jeg bemerke noe, måtte det være at maleren virker litt visuelt løsrevet fra resten av bildet, spesielt nederst. Nesten-fraværet av slagskygge på bakken gir figuren et litt påklistret uttrykk. Airbrush-egenskyggen på bakken bryter også litt med den røffe tonen, blir det litt for sterilt? Ypperlig komposisjon og balanse, synes jeg.

Vennlig hilsen,
Gunnar

Tusen takk for tilbakemeldingen.
Mvh Kjell Martin

Vet ikke helt hva jeg skal si om dette. Ser ut som du har tegnet det i illustrator.

hvis du har tatt et bilde og etterbehandlet det, synes jeg etterbehandlingen var litt for heftig.

Takk for tilbakemeldingen.
Jeg har lagt ut ny versjon som viser bilde uten beskjæring. Det er et butikk vindu som er tettet med plater som er blitt malt/tagget på.
Mvh
Kjell Martin

Når jeg ser på versjon 1 er dette i utgangspunktet et bilde av andres kunst og en gjennomgang av bildet ville da ikke blitt kritikk av ditt bilde - om du forstår meg rett.
I versjon 2 har du tilført bildet noe mer. Det første som fanger meg er at den brune teksten som er skrevet over bildet matcher fargen på veien. Denne versjonen gir mer dybde og mer informasjon.
Men likevel fanger den meg ikke helt.
Slike bilder kan bli knall gode om en sitter og venter på det rette øyeblikket -da f.eks. en person/hund eller noe går forbi og blir med i bildet. Det lille ekstra kan da være en spesiell bevegelse eller kanskje farger på klær. Dette lille ekstra føler jeg mangler her.
Det hadde vært artig å se en ny versjon en gang :)
Bente

For meg begynner dette bildet med de fire bokstavene L-O-S-T. Så kommer det noen som forholder seg til det budskapet, på ymse vis. Det er dette som skaper bildet, i mine øyne.

Mvh.,
Gunnar

Takker for alle tilbakemeldinger.
Bente Sellevoll det kommer en ny versjon av bilde. Jeg forstår hva du mener med din kritikk av versjon 1, men er det ikke det vi ofte tar bilder av? Tenker da spesielt på bilde av arkitektur.

Skjønner hva du tenker på Kjell. Min søken når jeg tar bilde av arkitektur er ofte et spennende utsnitt, en spesiell vinkel, skygger farger og at det er det som skiller bildet fra andre. Det er det jeg leter etter her også - noe annerledes. Her er bare "taggerens" kunst gjengitt slik jeg ser det. Jeg tenker at skal dette bli ditt bilde bør du tilføre det noe mer - men vi kan helt klart ha ulike meninger om dette - ingenting er vel feil - her handler det vel mer om å fange oppmerksomhet slik jeg ser det :)
Bente

Jeg ser av v3, at jeg i min første kommentar grundig har misforstått hvem som står bakom hvilke av dette bildets ingredienser. Forsåvidt også interessant for min del. For hva er gitt, når det kommer til stykket?

Vennlig hilsen,
Gunnar

Hei
Jeg er veldig enig med Bente her. Når man bare tar bilde av graffitien har man ikke tilført noe selv. Det kan være bra som dokumentasjon.

Jeg mener dessuten at man har missforstått noe av essensen ved graffiti/gatekunst når man beskjærer så nærme som i v1. Det som gjør denne kunstformen spesiell er ofte samhandligen med miljøet/omgivelsene.

Versjon 3 derimot er det jo et veldig godt bilde, en tydelig sammenheng mellom budskapet i taggingen og mannen som sitter under - dette likte jeg veldig godt, her tilfører du så absolutt noe selv. Den utviskede personen som går forbi fremhever det håpløse ved han som sitter helt i ro. Er det oppstilt? Altså har du bedt en om å sitte der, eller er dette en situasjon du så når du gikk forbi? (Jeg spør fordi det er et veldig rart sted å sitte å tigge, jeg går forbi her daglig selv.)

Henning

Hei Henning
Takk for din kritikk. Ja bilde er oppstilt.

Kjell Martin