Landfalløya broen ble tegnet av stadsingeniør Heyerdahl og bygget av byggmester Gundersen i 1867. Private samlet inn 6625 spesidaler, 1000 spesidaler kom fra sparebanken og kommunen bevilget 1275 spesidaler,
Med uttrykkelig forbehold om at ”kommunebestyrelsen har til enhver tid adgang til at fatte beslutning om at broen ikke vedlikeholdes av kommunen”.
Hensikten med broen var å knytte de næringsdrivende på Landfalløya nærmere til sine forretningsforbindelser i opplandet, idet disse fryktet at kundene ville bli borte etter at Randsfjordbanen var blitt åpnet.
Som et ledd i dette ble det også opprettet en jernbanestasjon på Gulskogen. Broens lengde var 158 M. Bredden mellom rekkverkene var 4,40 M, mens vippeportens bredde kun var 2,90 M. Vippebroen ble åpnet av en brovakt som oppebar avgift for skipspasseringer. Belastningen på den gamle broen økte sterkt etter krigen.
Og en ny betong bro ble bygget i 1967 etter planer utført av by ingeniør Eivind Olsen.
En rest av det gamle vippespennet ble stående igjen som et historisk minne. Dette ble senere revet og erstattet av en kopi av den gamle bro.

Nok en gang må jeg ha med et bilde av min kamerat Rune som alltid stiller opp, når han blir vist frem så spilles Morte fiskerens sang på PA anlegget.