Etter en langweekend ved Hornborgasjøn og litt arbeid, så kommer resten av min historiske vandring langs Akerselva.

Rett nedenfor Åmot bru finner vi Christiania Seildukfabrikk.
Seilduken var en av de største arbeidsplassene langs elva, grunnlagt i 1858. Fabrikken produserte blant annet seilduk og tau, og folk valfartet hit for å se på bygningen som ble omtalt som byens nest største etter slottet
I dag har Kunsthøgskolen i Oslo flyttet inn på tomta, og tar du turen opp bakken ved Åmot bru, finner du høgskolens uteplass. Her kan dagens studenter nyte utsikten mot Åmot bru og Gamle Aker kirke.
Men hva slags utsikter hadde «seilduksjentene»?
Det var hardt å arbeide på Seilduken, som var en typisk kvinnearbeidsplass. Arbeidskårene slik de her er skissert, gjaldt ikke bare Seilduken: Man arbeidet seks dager i uka, fra seks til seks bare avbrutt av en halv times frokostpause og en times middagspause. Kom man for sent om morgenen, ble man utestengt til neste pause, trukket i lønn, samt at man fikk mulkt.
Under middagspausen fløy mange hjem for å ordne middag, eller de kjøpte ferdigmat fra koner med middagsspann. I 1913 fikk de som hadde arbeidet i fem år, ferie i tre dager. Arbeidslokalene var mørke, støvete og bråkete. Elektrisk belysning fikk man i 1879. Fabrikkvinnene tjente mindre enn mennene, men mer enn tjenestepikene, som var et vanlig kvinneyrke på den tida. Tross lange dager hadde fabrikkjentene større frihet enn tjenestepikene, selv om mange av dem aldri reiste lenger enn til Nordre gravlund
På tomta til seilduksfabrikken ligger et lite bindingshus nede ved elva. Der startet Aker mek. Verksted i 1841.
Etter hvert flyttet virksomheten til Pipervika og ble hetende Akers mekaniske verft. I 1985 ble det bygget om til dagens Aker brygge.
Kilde; Guid Akerselva Oslo kommune
Akerselva, Sigurd Senje, Red; Morten Jødal