Ja dette er historien om en forfrossen sommerfugl og en klønete fotograf!! Sist lørdags morgen da jeg kom ut av huset ca. 3 meter fra døra mi gikk jeg rett på denne krabaten. Det var da voldsomt da tenkte jeg, ikke bare er været helt fantastisk, men nå kommer pinadø motivene flyvende helt inn til døra mi også...
Jeg var egentlig på vei for å handle, men fant ut at denne her måtte festes til minnebrikka. Inn i en fei, hente kamera, blits, og macroobjektiv, så ned på kne. Først ett bilde, to, tre, ti, nei dette duger ikke for dårlig lys og alt er feil. Den virker til å ha fått kjølen i seg der den krabber laaangsomt bortover asfalten og slår noen tapre slag med vingene. Ok sier jeg, jeg skal hjelpe deg bort i sola hvis jeg får tatt noen gode bilder av deg! Inn igjen etter ett papirark som jeg legger foran han og pirker forsiktig borti, joda den spaserer elegant oppå. Jeg bærer den bort til en grønn busk og vipper den forsiktig ned. Nå er det sol og klart for fotoshoot!! Først ett bilde...ett til, enda ett... Hm her er det noe som ikke stemmer, jeg klør meg i hodet og tenker her må det stilles litt på knapper og hjul, må ha dybdeskarphet må vite. Så mens jeg står der og kløner med noen superinteligente innstillinger, kjenner jeg noe som stryker forbi ansiktet mitt!!! Der stakk han jammen meg av gitt. Jeg fulgte den med blikket en stund, du må nok ned for å hente mer krefter.... men nei, over naboens hustak og borte vekk... ;(
Et sted inni knollen kunne jeg høre min gamle mors utsagn fra barndommen: Av og til må du nøye deg med det du får!
Jaja her er det jeg fikk med meg fra en ellers så hyggelig og fotogene lørdag...