Himmelen er lys.
Blå toner mot et hvitt laken.
En rødlig strek åler seg over uendeligheten.
På vei fra det kjente, og til noe helt annet.

Jeg skjelver og er utenfor min egen kontroll.
Gråkalde vindpust kretser om mine tanker.
Den røde streken forsvinner i alt som er blått.
Med lukkede øyne drømmer jeg meg dit hen.

Lyden av kjetting og nøkler høres bak min rygg.
Ansvarets strenge forventning og krav.
Alle mine valg som begrenser det virkelige.
Alle reiser jeg skulle ha fullført. Alene.


Trond Grem Wold