Hei Tomas.
Så dit nyeste innlegg på F64 som med litt hjelp av fantasien lignet på bildet http://foto.no/cgi-bin/bilder/vis_bilde.cgi?id=699125&...Bilde=next
Tenkte at det skal jeg kommentere, men så så jeg denne gutten, som jeg falt for.

Først et hjertesukk. Bildet er så bra i seg selv at en tittel er unødvendig. Hvis du velger tittel på bildet så bruk Norsk på en norsk side. Husk at Eggen prøvde først å singe på engelsk, uten hell. Slo i gjennom når han kom til bake til morsmålet. Dette må du bare skrive på min Islandske bakgrunn. I Island var vi ganske nøye på bevaring av språket vårt.

Så til bake til bildet.

Bildet er flott. Kanskje litt irriterende symmetriskt. Tonesettingien og dynamikken næsten perfekt. Hovedmotivet (gutten) stikker seg ut og fanger mesteparten av oppmerksomheten. Måten han ser på pinnen indikerer "bakkekontakt" i langt større grad en romfart. Veien inn i bildet og den 2 delingen like bak gutten deler bildet harmoniskt i 3 flater. Det er akkurat passe "blur" i bakgrunnen (kanskje det er det mange kaller DOF).

Sparksykkelen i bakgrunnen er av samme type som jeg gav til mitt barnebarn, og viste seg ubrukelig for lange reiser. Med 2 hjul bak måtte gutten enten ha veldig bred foteføring for ellers sparket han i det ene bakhjulet. Kanskje Gutten som var på vei ut i verden oppdaget at denne farkosten ikke var den rette og ombestemte seg. Kanskje det nære i form av en pinne var plutselig mer spennende en det å fortsette ut i verden. Kanskje han ikke kunne velge om han skulle til høyre eller venstre.


Her er det mange muligheter.

Dessverre er dette et bilde av barn, og barnebilder ser ut til å være skumle på "dotten".

Tenk om de andre synes dette bildet er søppel og hører kun til i familie albumet, og vi har begge "dri..." vårs ut. Du med å sette ut bildet, og jeg ved å synes det er et flott bilde (for ikke å si et kjempebilde).

Den risken er vi vel begge villige til å ta.

Kristinn

;D

mange fine tanker. Bildet er av et barn ja. og selv om det er sønnen min, som akuratt den dagen insisterte på å ha på seg skihjelmen sin (!) synes jeg han så ut som en romfarer. Vi var ute, og plutselig begynte han å tenke på denne pinnen, og jeg klarte å fange noen frames av dette øyeblikket, ganske så nær, med 35mm

Derfor den tittelen. Men egentlig trenger jeg ikke noe tittel.

Bildet er, til tross for at det er min egen sønn (he he) ganske fint. Jeg brukte meget lav ISO for å kunne presse blenderåpningen så vid jeg klarte for å få et noe begrenset FOD (dybdeskarphet. Jeg ser at det funker, men kunne hatt LITT mer tegning kanskje bak..

Hva andre synes om bildene mine av barn (!) (er dotten her op foto.no?) bryr jeg meg ikke så mye om. Jeg poster bilder for å få tilbakemelding på det fototekniske. kunstutdannelsen min bærer komposisjon og uttrykk, de gangene jeg ikke bommer totalt.

MEn jo, tilbakemeldingene dine, er flotte. Jeg savner selv ofte å få slike beskrivelser. Jeg tror vi skal begynne å prøve å beskrive hva vi føler/tenker når vi ser et bilde, når vi får en reaksjon. Det er jo derfor vi tar disse bildene, dvs viser dem frem.

PS: familiealbumet mitt er veldig sorthvit, og bærer preg av en litt annen innfallsvinkel enn hva jeg vil si er den gjengse. Meg om det. Jeg ser estetikk i mye annet enn folk flest.

ps: "the older I get, the less I care about what other think about me, therefor the older I get, the more I enjoy life."

Hei

Spennende bilde.

Et veldig ettertenksomt uttrykk, som helner litt mot det melankolske eller hvor han er litt lost. Jeg synes tittelen spacetraveller passer bra til bildet.

Får følelsen av at han ikke hører hjemme her, men har strandet og lurer på hvordan han skal returnere. Dette forsterkes ved at han står ved et kryss, med tre ulike veier å gå. Farkosten satt til side og konsentrasjon om tankene.

Bildet har flotte toner, det er bra komponert. Fin lysseting og gjør seg veldig bra i svarthvitt.

Meg plager det ikke at det legges ut bilder av barn. Heller det motsatte, det som jeg tror er utfordringen med mange barnebilder er mangelen på kunstnerisk uttrykk, eller den kvaliteten som forventes for et bilde som er tillagt arbeid.


Leif Egil

takk Leif Egil,

Jeg tror, at problemet med barnebilder er at de som tar bilder av barna sine, alltid synes bildet er nokså fint, osv, fordi man er forelder av barnet. KOnstruktiv kritikk mottas da ofte på feil måte, siden man er følelsesmessig innvolvert i selve motivet, og kanskje ikke klarer å se forbi følelsene og se bildekvalitetene separert.

kanskje det kanskje være.

Selv prøver jeg å se bort i fra at min sønn er penest, greiest osv. Og mener jeg klarer det når jeg gidder, og konsentrerer meg om de fotografiske kvalitetene.

Hvis folk slutter å ta kritikk som en personlig fornærmelse ( :-) ) tror jeg man kommer mye lengre.

Her er vi alle enige. dette er flott bilde.

Vi er 3 som mener at dette bildet er Flott, ohg flott er det.

MEN Jeg mener å ha observert at det ofte er flotte "barnebilder" som ikke får tilstrekkelig oppmerksomhet. (og her snakker jeg ikke om mine bilder). denne mangelen på oppmerksomhet kan være av mange grunner. Jeg tror at noe er frykten for ikke å være "gejngs".

Det samme gjelder "solnedgang" (uff nå sa jeg det).

Redselen for å kommentere et godt "solnedgangsbilde" som noen kan kalle "KLISJE" er jo ikke til å spøke med.

En gang var jeg førevar ok kalte et solnedgangsbilde "Klisje men hva så". Det bildet ble kommentert.

Kristinn.



Kristinn

Uffda Alle skal leses alle 3