Jazzgitarist Jon Eberson på scenen i gamle ''Prelaten'' i Tromsø, opplyst av 1 spotlight.
Dette er en scan av en gammel papirkopi laget på Agfa Portriga Rapid - et fantastisk s/hv-papir.
Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_79531} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Tøft, fin belysning. Dette må være mange år siden du tok dette?
Tom:)
Avsluttet .
kult bilde! du fikk ham til å se ut som jesus jo.. jesus på gitar vel og merke! tøft! :)
Venche J.
Tøft.
Wenche.
Tore U.
Dritkult, selv om jeg kanskje ville ønsket meg litt lys i øvre del av ansiktet også. Er sannelig ikke helt sikker likevel.
mvh
Tore
Bjørn J.
Takk for hyggelige kommentarer.
Tom: Det er noen år siden, ja. Den gang i steinalderen da både Prelaten og Portriga Rapid fantes, og digitalkamera ikke engang var en fantasi i japanske ingeniørers hoder.
Maria: Jeg tror nok Jon Eberson hadde likt den kommentaren :-)
Tore: Jeg synes litt av poenget er nettopp at øynene ikke vises. Nettopp derfor synes jeg det fungerer som portrett. Og de som husker Jon Eberson ser øyeblikkelig hvem det er.
Tore U.
Helt enig. Derfor jeg jeg ikke var helt sikker.
mvh
Tore
Marius J.
faller absolutt i smak, men skulle gjerne hat litt mer lys i ansiktet (større del belyst).
Daniel H.
Enig med Bjørn om belysningen i ansiktet. Får følelsen av at gitaristen er i transe og i ett med sitt instrument. Knallbra...
Daniel
Avsluttet .
Lekkert bilde må jeg bra si. Likte godt stemningen du har fanget her.
Harriet M. J.
Av alle dine bilder her, er dette uten tvil min favoritt!!
Belysningen fremmhever musikken! Nydelige linjer, og en herlig stemning. Råbra!!!
:) Harriet
Du må være logget inn for å kunne kommentere bildene på foto.no.
Tom:)
Wenche.
mvh
Tore
Tom: Det er noen år siden, ja. Den gang i steinalderen da både Prelaten og Portriga Rapid fantes, og digitalkamera ikke engang var en fantasi i japanske ingeniørers hoder.
Maria: Jeg tror nok Jon Eberson hadde likt den kommentaren :-)
Tore: Jeg synes litt av poenget er nettopp at øynene ikke vises. Nettopp derfor synes jeg det fungerer som portrett. Og de som husker Jon Eberson ser øyeblikkelig hvem det er.
mvh
Tore
Daniel
Belysningen fremmhever musikken! Nydelige linjer, og en herlig stemning. Råbra!!!
:) Harriet